MOSKVA: Frode Berg i retten.
Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
MOSKVA: Frode Berg i retten. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

LEDER

Saken mot Frode Berg er klar for russisk domstol:

Spionsaken har store skadevirkninger

Hvis Frode Berg er e-tjenestens mann har norske myndigheter et soleklart ansvar for å få ham hjem til Norge. Viser ettertida svikt på dette punktet, vil tillitstapet være stort for Norge og de hemmelige tjenestene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Russiske myndigheters etterforskning av den spionanklagde nordmannen Frode Berg er ferdig, og det er ventet at saken blir behandlet i domstolene i januar eller februar. Ett år etter at den tidligere grensekommissæren ble anholdt i Moskva, ser det ut til at saken er på vei til neste fase. I domstolen skal Berg svare på anklager om at han som spion for Norge, kanskje også for USA, forsøkte å skaffe hemmelige dokumenter om den russiske nordflåten. Frode Berg har selv forklart at han ble narret i en felle, og har innrømmet at han jobbet for norsk etterretning.

For Frode Berg og hans familie er saken utvilsomt en tragedie. Samtidig er de øvrige ringvirkningene meget store. Berg var en sentral person i det frivillige, mellomfolkelige samarbeidet i Finnmark mellom Norge og Russland. Bl.a. har han hatt sentrale oppgaver og verv i Røde Kors med dette som arbeidsfelt. Det er selvsagt sterkt negativt for sivile og frivillige organisasjoner at de forbindes med etterretningsarbeid.

Viktigst er likevel virkningene på forholdet mellom Russland og Norge, og spørsmålet om hvilken befatning forsvarets e-tjeneste har hatt med Frode Bergs oppdrag. Tradisjonell etterretning der det innhentes informasjon for å ivareta nasjonale interesser, er ikke ulovlig etter folkeretten. Også mer aktiv spionasje er stilltiende akseptert internasjonalt. I høringsnotatet om ny lov om e-tjenesten vedgår regjeringen at det samtidig finnes et etisk paradoks: Virksomheten er nødt til å bruke metoder som både bryter andre lands lover og grunnleggende norske kulturelle normer for hvordan vi behandler hverandre som mennesker. At andre land – ikke minst Russland – gjør det samme, er det ingen tvil om.

Det er i en slik sammenheng vi må vurdere myndighetenes taushet i Frode Berg-saken. Alle myndighetspersoner – fra statsministeren og nedover – vil bare si at saken er av konsulær karakter og at Berg får bistand i fengslet. Det er bekvemt om man vil dekke over en gedigen etterretningstabbe eller samarbeid med en alliert makt. Det kan være legitimt om det foregår arbeid i kanaler som må holdes skjult. Hvis Frode Berg er e-tjenestens mann, og alt tyder på det, har norske myndigheter uansett et soleklart ansvar for å få ham hjem til Norge. Viser ettertida svikt på dette punktet, vil tillitstapet være stort for Norge og de hemmelige tjenestene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer