ADVARTE:  Midt i flomskadene på Vestlandet fikk vi klar beskjed av Bente Wahl: Snart må plenen klippes året rundt!
ADVARTE: Midt i flomskadene på Vestlandet fikk vi klar beskjed av Bente Wahl: Snart må plenen klippes året rundt!Vis mer

Spis økologisk!

Verden trenger det.

Debattinnlegg

Meteorologene har talt: Midt i flomskadene på Vestlandet fikk vi klar beskjed av værdamen Bente Wahl. Snart må plenen klippes året rundt! Wahl foreslår færre fly og mer kildesortering, men det er ikke nok. Vi må endre forbruksmønster. Kjøpe mindre, reparere mer, og spise mat som belaster klimaet minst mulig. Det betyr mye mindre kjøtt, mer fisk og sjømat, og mye mer planteprodukter. Kjøttet må komme fra dyr som kan leve av gras og rester vi ikke spiser selv, og gi oss melk, egg og ull med på kjøpet. Korn er først og fremst menneskemat. Beregninger gjort ved Bioforsk Økologisk viser at med slike kostendringer, null matsvinn og en begrenset oppdyrking av jordbruksareal, kan vi klare å produsere mat til cirka 5 millioner mennesker i Norge, økologisk dyrket. Med en økologisk diett vil klimabelastningene bli betydelig lavere, på grunn av færre husdyr. Maten vil bli dyrere, men vi kan spare store kostnader til sikringstiltak og reparasjoner.

Vi har holdt på lenge nok å sammenlikne økologisk og konvensjonelt landbruk i kilo korn per dekar, eller utslipp av drivhusgasser per liter melk. Det er to ulike systemer, og det er ikke nok å skifte ut konvensjonelle poteter med økologiske og ellers fortsette som før. Vi må endre forbruksmønster, og gjøre hele samfunnet økologisk. Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, Østerrike… Lista er lang over land som har forstått dette, og hvor økologisk produksjon og forbruk er i rask vekst. I Norge står vi på stedet hvil i en destruktiv debatt mellom tilhengere og motstandere av økologisk landbruk. Motstanderne tar for gitt at matproduksjonen må økes, at kjøttforbruket skal fortsette å øke, og at vi skal bruke maten like ineffektivt som i dag. Siste framstøt er en negativ klimastempling av økologisk mat. Med slike utspill fremmes en fortsatt industrialisering av landbruket. Målet for internasjonale matkonsern er å kontrollere produksjonen fra jord til bord. De ønsker all industrialisering velkommen, og regjeringen gir tydelige signaler om at dette er retningen de ønsker å gå. Man opphever konsesjonsgrenser, og foreslår å tillate genmodifisert mais i Norge. Med raske klimaendringer varer det ikke lenge før Monsantomaisen kan dyrkes langs Oslofjorden. Så da er det vel bare å stå på da, med en konvensjonell og kjøttfull diett, så været kan bli villere, våtere og varmere så fort som mulig?

Med ønske om en god, men dessverre antakelig nok en gang temmelig snøfri vinter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook