STINKENDE NYHETER: Flere medier har i det siste meldt at ost er kilden til et langt liv. - Ikke én eneste gang nevner studieforfatterne ordet ost, eller at de som spiste mest ost hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom, skriver Erik Arnesen, som har kikket nærmere på studien som ligger til grunn for nyhetsopplagene. 
STINKENDE NYHETER: Flere medier har i det siste meldt at ost er kilden til et langt liv. - Ikke én eneste gang nevner studieforfatterne ordet ost, eller at de som spiste mest ost hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom, skriver Erik Arnesen, som har kikket nærmere på studien som ligger til grunn for nyhetsopplagene. Vis mer

Spis ost, lev lenger?

Bak overskriftene er det ikke fullt så enkelt.

Meninger

Nylig hevdet blant annet side2.no, avisa Nordland og AktivTrening at ost er nøkkelen til et langt liv og god hjertehelse:

Spaltist

Erik Arnesen

har master i samfunnsernæring og er PhD-stipendiat i ernæring.

Siste publiserte innlegg

Spiser du mye ost? Ja da lever du lenger, viser ny forskning som er publisert i det medisinske tidskriftet Nature Medicine, skriver danske Dagens.

De tilbyr videre følgende forklaring:

Ifølge studien inneholder nemlig lagret ost stoffet spermidin, som kan gjøre at du lever lenger.

og slår fast:

Konklusjonen er dermed at de som spiser mye ost har lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk og få hjertesvikt.

Det britiske nettavisen Metro skriver til og med at

Cheese is what you need to live forever.

Det er en fin historie, men bak den er det noen vesentlige detaljer som bør fremkalle skepsis. Studien - som er publisert i Nature Medicine - tyder på at sammenhengen er mer komplisert enn som så, og ikke nødvendigvis at ost har noe med saken å gjøre.

For det første var effekten av spermidin på dødelighet observert hos mus og rotter. Musene og rottene spiste ikke ost.

Forskerne har tidligere funnet at spermidin blant annet kan gi økt livslengde og redusert aldersrelatert hukommelsessvikt hos gjær, fluer og ormer, trolig grunnet aktivering av autofagi (kontrollert nedbryting av unødvendige cellekomponenter) i cellene.

Først ble en gruppe mus fôret med spermidin via drikkevannet enten fra etter fire eller 18 måneders alder. De som fikk spermidin hadde lengre levetid enn mus som fikk vanlig drikkevann eller drikkevann med putrescin, en annen polyamin-forbindelse. Blant musene som fikk spermidin i drikkevannet fra de var 18 måneder gamle (relativt sent i livet for mus), økte median livslengde med 10 prosent (nesten 80 dager). Samtidig var hjertets struktur og funksjon forbedret.

I tillegg ble en gruppe saltsensitive rotter, som er genetisk utsatt for høyt blodtrykk og hjertesvikt, gitt spermidin i drikkevannet i 7-12 uker mens de gikk på en saltrik diett. Hos rottene som fikk spermidin ble blodtrykksøkningene utsatt i fire uker. Spermidin-tilskuddet motvirket også utviklingen av forstørret hjerte og nedsettelse av venstre hjertekammers funksjon, et tegn på hjertesvikt.

Til slutt undersøkte de sammenhengen mellom inntak av sperimidin og hjerte- og karsykdom blant mennesker.

Inntaket av spermidin blant personer fra Tyrol ble beregnet ut fra selvrapporterte spørreskjemaer og rundt 800 deltakerne ble fulgt i opptil 15 år. Et høyere (estimert) inntak av spermidin var forbundet med ca. 35 prosent lavere risiko for å dø av hjertesvikt og 20 prosent lavere risiko for å få hjerte- og karsykdom generelt, per standardavvik høyere inntak.

Inntak av spermidin var også knyttet til litt lavere blodtrykk og til lavere verdier av hormonet NT-proBNP i blodet, en biomarkør på hjertesvikt.

Så hvor kommer ost inn i bildet?

Ikke én eneste gang nevner studieforfatterne ordet ost, eller at de som spiste mest ost hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Jo da, ost inneholder spermidin, men i denne studien var fullkornsmel den største kilde til spermidin i kostholdet, etterfulgt av epler og pærer, salat, spirer og poteter. Ost var den 6. største kilden til spermidin, og bidro med like mye som erter. Gram for gram inneholder faktisk epler 70 prosent mer spermidin enn ost, brokkoli inneholder nesten 3 ganger så mye og hvetekim har mer enn 12 ganger så mye.

Ost er for øvrig også rik på den ovennevnte polyaminen putrescin, som i denne studien ikke forlenget livet til musene, men faktisk var forbundet med noe høyere blodtrykk hos menneskene.

Man må bare berømme journalistene som har klart å trekke den kreative slutningen at ost er nærmest nødvendig for helsa på bakgrunn av denne studien.

Du bør ikke ha dårlig samvittighet for å spise ost, men dersom spermidin er nøkkelen til et langt liv er det nok like – eller mer - effektivt å spise mer frukt og grønt!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook