Splint og hersk

Xbox-eiere flest har stort sett vært gjennom Halo, og er nå på søken etter et nytt storspill. Her er det, i all sin prakt, takket være Tom Clancy.

Diskuter spill!Xbox-eiere flest har stort sett vært gjennom Halo, og er nå på søken etter et nytt storspill. Her er det, i all sin prakt, takket være Tom Clancy. Akkurat som PlayStation 2 har sin Metal Gear Solid, kan Xbox-eierne nå også belage seg intense omganger med mye sniking, bittelitt skyting, store øyne og gjennomgående høy puls (selv om historien ikke helt holder følge med MGS2).

Lurer i skyggene

Du jobber for Third Echelelon, og skal sørge for at høyteknologiske terrorister ikke kommer lengre enn planleggingsstadiet. Det er i skyggene - der fiendene ikke kan se deg - at du vil føle deg mest tilfreds, i mange av oppgavene er det faktisk kritisk at du ikke blir oppdaget av en eneste ondsinnet sjel. For å unngå dette, har du en lang rekke imponerende bevegelser til disposisjon. Hovedpersonen Sam Fisher kan blant annet klatre over gjerder, rappellere ned vegger, klyve langs rør, og - mest imponerende, men minst praktisk - splitthoppe i korridorer, og bli stående i takhøyde med ett bein i hver vegg.

Godt utstyrt

Men det er ikke bare takket være bevegelsesfriheten at Fisher klarer seg. Han har også tilgang på til tider svært kjærkomment agentutstyr, som gjør at han kan titte under dører, se i mørket, dirke opp låser, avlede fiender og noen ganger kverke dem - you name it.

Alle av Fischers oppdrag virker i utgangspunktet forskjellige, men i bunn og grunn så går de alle ut på det samme - å holde seg unna trøbbel. Det er tidvis enklere sagt enn gjort, og du finner etterhvert også ut at bevegelsene og utstyret ikke bare er der for skøy, skal du lykkes må de brukes alle som én.

Ikke bare Xbox

Såfremt du ikke allerede er møkk lei snike/skytesjangeren, er dette et av årets høydepunkter. Foreløpig er det bare Xbox-eierne som kan spille Splinter Cell, men til neste år kommer det også til PC, PlayStation 2 og GameCube.

Noen av brettene i spillene legger så strengt opp til at du ikke skal bli oppdaget, at du noen ganger kan savne valgfriheten i spill som Hitman 2. Men du venner deg fort til det, og i stedet for å bli irritert, er sjansen større for at du tar imot utfordringen på strak arm. Hva annet kan man vel vente seg i rollen som superagent?