Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Splintret barndom

Dystert om barn og krig fra El Salvador på 1980-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: nder borgerkrigen i El Salvador på 1980-tallet var det livsfarlig for en gutt å fylle 12 år. Da ble han tvangsinnlemmet i regjeringshæren og risikerte å måtte skyte på sine egne venner eller slektninger. «Uskyldig offer» er basert på den sanne historien til forfatteren Oscar Torres.

Den meksikanske regissøren Luis Mandoki beveger seg her tilbake til Mellom-Amerika etter et par temmelige mislykkede gjesteopptredener i Hollywood («Message in a Bottle», «Trapped»). Han er fortsatt ganske tung på labben i behandlingen av denne rystende historien om barn i krig. Her er grusomheter man knapt skulle tro man orket å se på film - av soldater som henretter barn - likevel blir det mer skjematisk enn virkelig bevegende.

Den sterkeste scenen er ikke den mest voldelige. Den handler om skolebarn i 11-12-årsalderen som blir omringet av militære i skolegården og tatt med makt.

De skal bli soldater og vet hva som venter dem. Mødrene løper etter lastebilen som frakter dem bort, barna (for de er bare det) griner og tisser i buksene.

Historien er fortalt fra synsvinkelen til 11-årige Chava (Carlos Padilla Lenero) som må være «mannen i huset» etter at faren er stukket av til USA. Landsbyen ligger midt i skuddlinja mellom den USA-støttede regjeringshæren og FMLN-geriljaen. Chavas mor (Leonor Varela) er en fattig sydame som bokstavelig talt må gjemme sine tre små under senga når kulene suser gjennom husveggen nesten daglig.

«Uskyldig offer» ble belønnet med Publikumsprisen under årets filmfestival i Tromsø. Den vant også en pris i klassen for ungdomsfilm under fjorårets Berlin-festival. Som dyster påminnelse om den innebygde motsetningen mellom barndom og krigføring fungerer den godt, men uten å nå opp til et kunstnerisk nivå som Bahman Gobadis «Skilpadder kan fly».

image: Splintret barndom