Splitimage

Håndverksrock.

CD: Det er åpenbart ikke gode kår for den mer hardtrockende delen av norsk kraftpop for tida - det hjalp Jack lite at frontfiguren stilte opp halvnaken i FHM, og den massive slakten av Span er talende for tidsånden. Splitimage prøver seg på noe beslektet, der de slår opp et svart telt i krysset mellom Sahara Hotnights og The Bangles: tung riffrock med veldig melodiøse refrenger og glossy produksjonsdetaljer, ispedd en og annen goth-sak eller ballade med puddelfrisyre. Presis, øsende og skoleflinkt (type «School Of Rock») og alt det der - dette er likevel rock-by-numbers , håndverksmessig men uoriginalt utført, og uten tegn til en real hit som band i dette landskapet er avhengig av for å overleve. Låtkvalitet og svake tekster er skjær i sjøen for Splitimage, for øvrig gir bandet et sympatisk inntrykk - med Helena Sembs vokal som et lyspunkt.