TOSPANN: President François Hollande  tar imot fforbundskansler Angela Merkel før et felles regjeringsmøte mellom Frankrike og Tyskland. Kan aksen Berlin - Paris klare å samle EU om en felles politikk overfor Ukraina? Foto: REUTERS / Scanpix / Benoit Tessier
TOSPANN: President François Hollande tar imot fforbundskansler Angela Merkel før et felles regjeringsmøte mellom Frankrike og Tyskland. Kan aksen Berlin - Paris klare å samle EU om en felles politikk overfor Ukraina? Foto: REUTERS / Scanpix / Benoit TessierVis mer

Splittet EU bakser med straffetiltak mot Ukraina

Idet EU mer enn på lenge trenger å snakke med én eneste stemme, i Ukraina, er EU delt i synet på straffetiltak. Men det utelukkes heller ikke.

Kommentar

Utenriksministrene i EU skal ta stilling til straffetiltak mot Ukraina torsdag. Men det kommer til å bli vanskelig for EU å holde sammen i dette spørsmålet.

Under et ordinært regjeringsmøte i Frankrike sa president François Hollande seg rede til å innføre  straffetiltak mot de ansvarlige i Ukraina:

- Frankrike mener at de ansvarlige må svare for sine handlinger og at individuelle straffetiltak må vurderes av Den Europeiske Unionen, uttalte Hollande.

Like etterpå satte regjeringene i Frankrike og Tyskland seg ned til et fellesmøte i Paris. Den franske utenriksministeren, Laurent Fabius, sa at de to landene «trolig» vil vedta straffetiltak, som vil være «personlige mot de elementene som er årsak til volden». Noe etterpå skjerpet han ordene:

- Vi kommer ikke til å forholde oss likegyldige. Frankrike har tenkt å handle, sa utenriksministeren.

Utenrikssjefen og visepresidenten i EU-kommisjonen, Cathrine Ashton, «oppfordret alle de ansvarlige om å umiddelbart stanse voldshandlinger».

- Alle muligheter skal undersøkes, deriblant tiltak mot dem som er ansvarlige for undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene, uttalte Ashton.

- Vi håper alle medlemslandene (i EU) kan komme til enighet snarest mulig om målrettede tiltak mot de ansvarlige for vold og overdreven maktbruk, uttalte presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso.

Men for alt hva disse lederne håper på, så blir det vanskelig å få til tiltak som er harde nok til å hjelpe i Ukraina, fordi medlemslandene er splittet. Ashton innkalte onsdag alle EU-ambassadørene fra medlemslandene. De skal forberede et hastemøte torsdag for alle utenriksministrene i EU. Det blir et krisemøte om Ukraina.

Den svenske utenriksministeren, Carl Bildt, har vært den aller hardeste i å fordømme president Viktor Janukovitsj, som han sier har det overordnede ansvaret «for de døde og for volden». «Han har blod på hendene», sier Bildt.

Bildt og Polens statsminister, Donald Tusk, vil ha EU til å vedta «straffetiltak som rammer smertelig de som står bak det ukrainske dramaet», som Tusk uttrykker det.

Men den belgiske utenriksministeren, Didier Reynders, minner dem om sprik i rekkene.

- Flere naboland til Ukraina vil ikke gå videre på veien til straffetiltak og sier det er en risiko å ta, en risiko for å se regimet slå enda hardere til mot opposisjonen, sier Reynders.

For EU er Ukraina en virkelig utenrikspolitisk verkebyll. Uroen i landet begynte da president Janukovitsj avviste en samarbeidsavtale med EU og i stedet takket ja til hjelp fra Russland og president Vladimir Putin. Dette kom fullstendig overraskende på EU, som sto igjen som fornærmet stormakt. Opposisjonen kjemper på sett og vis en kamp på EUs vegne, en kamp med mange døde og sårede, og EU ser ikke ut til å kunne hjelpe dem.