Spøkelser i skapet

«Far er død» er en slags dobbeleksponering av samlivsbrudd.

Petter Kamberg er en godt voksen mann, som ikke lykkes i livet i samfunnet. Potensielle nederlag i arbeidsliv og en følelse av at ekteskap og farskap er i ferd med å rakne: Ektefelle og sønn glir fra ham. Han har inntil videre slått seg gjennom ved hjelp av alkohol og sovepiller. Den definitive krisen har banket på døren.

Er han et slags gjenferd? Blir han mer lik den forhudtlede faren, folkesky og udyktig i alle former for arbeid? Mer og mer glir han inn i en outsiderrolle. Ekteskapet går over styr og selv havner han som menneskevrak på en institusjon.

Sønnen opplever at han står på terskelen til mer og mindre samme skjebne. «Far er død» handler om hans siste desperate forsøk på å få moren til å gå tilbake på gjengrodde stier, fortelle sin versjon av hva som hendte for 20 år siden, da hun brøt opp med ham i bagasjen. Hun giftet seg igjen og lever et tilsynslatende fornøyd borgerlig liv.

Petter Kamberg mer eller mindre truer henne med på en biltur tilbake til barndommens landskap, og det beste ved boken er nok parallellhistoriene, hans og hennes, retten og vrangen på livsens vev.

Historien er knapt, manende enstonig fortalt, men leseren tror på den mannlige hovedpersonens sørgelige liv. Vitnesbyrdene om taperne er blitt mange i høstens norske skjønnlitteratur. Hva skyldtes de mange nederlagsskildringene i et land som etter sigende «går så det suser»? Er det to sider av samme sak?