GJENFERD: Hvem er det som herjer på den dystre herregården? Den Bookerpris-nominerte Sarah Waters vet svaret, men røper ingenting før det passer slik.
Foto: TOR ARNE DALSNES
GJENFERD: Hvem er det som herjer på den dystre herregården? Den Bookerpris-nominerte Sarah Waters vet svaret, men røper ingenting før det passer slik. Foto: TOR ARNE DALSNESVis mer

Spøkelser på herregården

Litterær grøsser om en overklassefamilie i oppløsning.

|||
BOK: Romaner om overnaturlige hendelser på engelske herregårder forekommer ikke så ofte i våre dager, men Sarah Waters' «Den lille fremmede» er uansett ikke et typisk eksempel på sjangeren.

Her er ingen raslende lenker eller flagrende laken eller andre billige grøss, men en fortelling om en engelsk overklassefamilie i oppløsning.

Hundreds Hall
Hovedpersonen er legen Faraday, som en dag blir tilkalt til Hundreds Hall (som herregården heter) for å se til den syke stuepiken. Slik kommer han i kontakt med restene av Ayres-familien, som tidligere var en maktfaktor i denne delen av Warwickshire. Nå består den bare av gamle enkefru Ayres, hennes krigsskadde sønn Roderick og datteren Caroline.

Roderick har fysiske skader etter krigen, et smertefullt bein som doktor Faraday etter hvert får lov til å bedrive en eksperimenterende behandling av. Men det blir snart mer og mer tydelig at lunefulle Roddie har andre plager, men av en mer usynlig art. Han føler seg hjemsøkt, en «ond ånd» har inntatt værelset hans, roter i papirene hans og starter branner. Doktor Faraday mener at det bare er nerver, seinskader etter krigen, og foreskriver den vanlige behandlingen for den slags lidelser.

Nye tider
Sarah Waters' forrige roman, «Nattevakten», ble fortalt baklengs — den startet i 1947 og endte i 1941. Denne gangen har hun også startet i 1947, men nå følger hun en mer normal tidslinje. Men det er langt fra normale tider hun beskriver, dette er åra etter krigen, mens Labour har makten og de store landeierne på bygda opplever at de må selge unna eiendom for å overleve under det nye regimet, hvor nye hus for «vanlige» arbeidere blir satt opp på jord som tidligere lå bak overklassens murer. En brytningstid for mange, men familien Ayres brytes like mye ned innenfra.

Bekymringer
Og når et nyrikt ektepar slår seg ned i et annet herskapshus i nærheten, blir de naturligvis invitert til den fordums så mektige Ayres-familien, men vertskapet blir både gjort narr av og lager skandale når Carolines hund biter den lille datteren til ekteparet.

Men frykten for den nye tiden gjelder ikke bare overklassen. Også doktor Faraday og hans kolleger har bekymringer: Det er snakk om at Atlee-regjeringen vil foreta en stor reform og opprette et nytt, statlig styrt helsevesen — NHS, som eksisterer til denne dag — noe Faraday frykter vil gå ut over inntektene hans. «Den lille fremmede» er den tredje av Sarah Waters fem romaner som er Bookerpris-nominert, det sier kanskje litt om den statusen hun har, og det må være verdt å merke seg at handlingen i «Den lille fremmede» går langt dypere enn grøssere flest. Et eksempel er at hun har gjort doktor Faraday, som er bokas forteller, til en ganske usigelig kjedelig person, hans enkle bakgrunn gjør at han drives av et intenst behov for å bli akseptert selv av denne fallerte overklassefamilien, og han lurer seg selv til å tro at han nærer romantiske følelser for den ikke så veldig attraktive Caroline.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 29. mars 2010.

Spøkelser på herregården