Spøkelser på T-banen

Ordrik og lite skummel spøkelseshistorie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Banemann» er den tredje spøkelsesromanen til duoen Henning Hagerup og Elin Brodin.

Som tittelen frekt nok antyder, utspiller handlingens uhygge seg for det meste på hovedstadens t-banenett.

Utvannet

Nå er riktignok ikke «Banemann» ei bok som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren, til det er de nifse partiene for få og for utvannede, mest av alt er dette en veldig ordrik og til dels særdeles velformulert fortelling. Forfatterne har grepet dypt ned i ordboka, og innimellom funnet et utvalg norske ord som sjelden eller aldri blir brukt. Nå er jo ikke det i seg selv nok til at man ender opp med en god roman, i hvert fall ikke en spenningsroman, og «Banemann» er ikke stram nok til å virkelig tukle med nervene til noen.

Bokas persongalleri består av en gjeng gjennomførte originaler, hvorav de fleste er ansatt i Oslo Sporveier. Det er ikke hovedpersonen, Amanda, en til daglig rasjonell kvinne på tretti som jobber som biokjemiker. Men på T-banen ser hun en kveld et spøkelse, en eldre mann som manifesterer seg mellom Tveita og Hellerud, og forsvinner igjen mellom Stortinget og Nationaltheatret.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.