COME TO PAPA: Papa Emeritus II foretter sin helt spesielle messe på Fredriksten festning. Foto: Kenneth Sporsheim
COME TO PAPA: Papa Emeritus II foretter sin helt spesielle messe på Fredriksten festning. Foto: Kenneth SporsheimVis mer

Spøkelsestime på Fredriksten

Ghost trollbandt på Tons of Rock.

KONSERT: «Låt oss sjunga tilsammans», proklamerer Papa Emeritus II på tilgjort, gebrokkent svensk, før «Monstrance Clock» setter punktum for en sjeldent episk seanse på Fredriksten festning. Publikum skråler med av full hals på tekstlinjen «come together for Lucifer's son» og gir med det Allsang på grensen en ny og uventet dimensjon.

Konserten er også en klar pekepinn på at det i utgangspunktet obskure undergrunnsprosjektet Ghost er i ferd med å bli et fenomen som kan nå langt og bredt. Settingen er perfekt, omkranset av festningsmurene fra 1600-tallet, får den demoniske paven og de navnløse spøkelsene hans et ekstra visuelt kort å spille på.

Den røyklagte og dunkelt belyste scenen ser rett og slett fabelaktig ut i skumringen på Fredriksten. Papa Emeritus II gestikulerer andektig til publikum og sine medsammensvorne, mens Ghost foretter det som kan minne om en katolsk messe med et litt annet fortegn enn det som normalt sett utspiller seg i Vatikanet.

Bandets kloke mikstur av psykedelisk pop og tradisjons-metal går ned på høykant. «Ritual» bygger bro mellom hardbarkede Mercyful Fate-fans og Foo Fighters-entusiaster. Storslåtte «Year Zero» har et nærmest ABBA-aktig driv, mens The Beatles-klassikeren «Here Comes the Sun» får med kosmetiske tonalitetsendringer en helt ny, og på grensen til bisarr følelse.

Bandet har åpenbart en god dag på jobben og det låter tett, dynamisk og ikke minst energisk. Det er tydelig at hard jobbing de siste årene har båret frukter og det er en helt annen selvtillit på gjengen i dag enn for bare et par år siden. Konseptet har satt seg og da er det rom for mer lek.

Den sorte humoren ligger og vaker under overflaten hele veien og gjør at det som fort kunne blitt en Spinal Tap-forestilling får en langt bredere appell enn det man først skulle tro.

Den visuelle tilstedeværelsen, pop-teften og den vitale konseptuelle rammen kan fort gi Ghost en karriere på de store arenaene.