EKSTREMIST I EN RETTSSTAT:
Mulla Krekar
EKSTREMIST I EN RETTSSTAT: Mulla KrekarVis mer

Leder: Mulla Krekar og rettsstaten:

Spøkelset alle vil bli kvitt

Krekar-saken innbyr til uryddig blanding av juss og politikk

Meninger

Alle hjerter gleder seg. I hvert fall de fleste. Endelig ser det ut til at mulla Krekar – egentlig Najmuddin Faraj Ahmad – kan sendes ut av landet. Både Frp-leder Siv Jensen, Høyres Anders B. Werp og Ap-nestleder Hadia Tajik er tilfredse med at den brysomme kvoteflyktningen blir utlevert til Italia der han er siktet for terrorhandlinger.

Den tverrpolitiske lettelsen er lett å forstå, og lett å slutte seg til. Mulla Krekar har ikke noe krav på sympati eller forståelse. Hans politiske holdninger, verdier og handlinger fortjener ikke respekt. Han er tidligere dømt for å ha framsatt trusler mot Erna Solberg og tre kurdiske menn, og høyesterett har fastslått at han er en fare for rikets sikkerhet.

Krekars religiøse ekstremisme og hans positive holdning til terrororganisasjoner som IS, er en hån mot det samfunnet som i 1991 ga ham og familien beskyttelse.

Samtidig er det viktig å holde tunga rett i munnen. Behandlingen av Krekar skal følge rettsstatens regler og verdier. Det er det som gjenspeiles i de uendelige prosessene rundt ham. Krekars forsvarer Brynjar Meling har utnyttet hver kvadratcentimeter av lovboka, og sier han har mer på lager.

Det skal en god forsvarer gjøre. Likevel er det liten tvil om at timeglasset renner ut for hans klient. Både tingretten, lagmannsretten og høyesterett har fastslått at Krekar kan utleveres til Italia. Advokat Meling trekker nå et siste kort ut av ermet, men ikke noe tyder på at det er et ess.

Meling hevder italienske domstoler kan ha basert seg på feilaktige oversettelser av dokumenter i Krekar-saken, og han vil forfølge dette videre. Samtidig vil Meling klage til Justisdepartementet på utleveringsvedtaket og han varsler at saken vil bli fremmet for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Hvis domstolen i Strasbourg tar Krekar-saken, vil det være et grunnleggende paradoks. Er det noe Krekar hater, så er det vestlige menneskerettigheter. De er bare så bekvemme når det gjelder å redde hans eget skinn.

Tilfellet Krekar innbyr til uryddig sammenblanding av juss og politikk. Det er ikke rart når mannen er dømt eller siktet for forhold som har en politisk og religiøs begrunnelse.

Likevel må vi holde fast på at det er straffbare forhold – ikke uspiselige meninger – som domstolene og andre myndigheter skal forholde seg til. Krekars rettigheter skal respekteres. Ikke fordi vi er bløte eller sympatiserer med mannen, men fordi enhver undergraving av rettsstatens prinsipper i lengden vil gjøre stor skade.

Som andre ekstremister utfordrer Krekar vår tro på humanisme og rettsstat. Desto viktigere er det å stå fast.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook