Spøkelset lever

Musikalsk ekstremsport på høyt nivå.

KONSERT: Wilco blir aldri et tradisjonelt band, og det skal de ha så mange slags takk for. Jeg syntes opprinnelig synd på Sgt. Petter, som kom med band fra Bergen - og spilte for under 100 personer mens det fortsatt regnet. Noen flere hørte Unni Wilhelmsen synge aleine - og på norsk! - og da amerikanske Wilco innledet med «When The Roses Bloom Again», var det gløtt av sol over vel 1500 sjeler i Frognerbadet.

Det er ellers ikke liflige countrytoner Wilco forbindes med etter tre album der gruppa har utvist større og større eksperimenteringsiver. De gjør det ikke enkelt for seg på ferske «A Ghost Is Born» heller, og Wilco-sjef Jeff Tweedy - rett fra rehabilitering - ser selv ut som et lite spøkelse på scenen. Men etter noen minutter tiner han opp og tilkjennegir et smil og to. Noen sjarmbombe blir han nok aldri, men han er en låtskriver - og formidler - av rang. De seks låtene som presenteres fra det nye albumet er også platas mest tilgjengelige, som den sommerlette poplåta «Hummingbird», mens høydepunkter fra det genierklærte 2002-albumet «Yankee Hotel Foxtrot» strøs rundt i effektive doser. Keyboardist Patrick Sansone klarer overraskende nok å gjenskape mange av lydfinessene/lydhelvetet til produsent Jim O'Rourke, og på nye «I'm A Wheel» blir Sansone med i et hylekor av tre støyende gitarer - og så er det slutt. Bare gitarist/vokalist Tweedy og bassist John Stirratt er med fra opprinnelige Wilco, men spøkelset er høyst levende og meget flygedyktig.

KASTET HATTEN: «Fin hatt,» sa en publikummer - og Jeff Tweedy i Chicago- bandet Wilco kastet hatten og varmet samtidig i sommerkalde Frognerbadet.