Raketthjelp: De norske hoppjentene blir sponset av våpenprodusenten Nammo.Foto: Norges Skiforbund
Raketthjelp: De norske hoppjentene blir sponset av våpenprodusenten Nammo.Foto: Norges SkiforbundVis mer

Sponses av krigsindustrien

Koplingen mellom idrett og militæret er svært problematisk.

Sponsing av idretten: Raufoss våpenfabrikk sponser kvinnelige hoppere. De har problemer med å få midler til flotte skikvinner som i praksis er det annet kjønn i norsk og internasjonal hoppsport. Derfor har de ikke så mange valgmuligheter. Uten sponsorer, ingen toppidrett. Norges Skiforbund skal ifølge NRK ha vært nødt til å få støtte av generalsekretæren før de kunne godta denne sponsingen. Hva slags argumenter brukte Inge Andersen fra NIF på statskanalen 13.09?

Han viste til kopling mellom idrett og militæret som en lang tradisjon i Norge siden Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble grunnlagt i 1861. Her er generalsekretæren helt på trynet. I 1861 var skytterlagene helt sentrale i norsk idrett. De kan forstås som et ledd i kampen mot unionen med Sverige.

I dag, i 2010, er koplingen mellom idrett og militæret meget problematisk. Nammo-våpen fra Kongsberg våpenfabrikk brukes, som Erling Borgen har påpekt, i krigen i Irak og i Afghanistan. Det dreier seg ikke om forsvarskriger av Norges eller norske idrettsutøveres sikkerhet, men i realiteten - hvis vi pløyer litt dypere i forsvarsministerens retorikk - snarere om angrepskriger.

Andersen henger seg på assosiasjoner om Norge som en fredsnasjon. Ergo driver vi med fredskrig. For generalsekretæren ser Petter Northugs kopling til Red Bull, øl og poker ut til å være verre enn fanden sjøl, mens støtte til Nammo-sponsing blir forstått som fredsskaping. Argumentet om å overføre aerodynamiske prinsipper fra Raufoss våpenfabrikk til skihopp virker også utrolig naivt.

Norsk toppidrett trenger denne idrettspolitiske og etiske debatten i en tid da sponsormidler er tørket inn for mange og politikk er ukult blant de fleste ungdommer. Det sier også noe om hvor sårbare toppidrettsutøvere er. De bare må ha sponsorer. Her lever imidlertid mange av dem i en boble, slik jeg ser det. Politikk angår dem ikke, hvis de skal vinne edle medaljer for Norge. Det er et tankekors at tøffe, flinke og diskriminerte kvinnelige hoppere må si ja til Nammo. Slik sett kan de bli assosiert med en krigsindustri istedenfor å være forbilder for norsk toppidrett.