Spoon

Indiehelter helgarderer.

CD: 2005-plata «Gimme Fiction» var et herlig indierockbeist av ei plate, der Spoon både traff postpunktidsånden og utfordret konvensjoner med stort hell. Det var en soleklar bestenotering etter ni år i faget. Sjettealbumet «Ga Ga Ga Ga Ga» flyter mer midtstrøms av gårde, åpenbart rede til å følge i det kommersielle kjølvannet til The Shins og Modest Mouse. Dreiningen mot mer klassiske pop- og soulmarkører er både tydelig og stort sett vellykket, og det indikerer vel mest av alt at Spoon vil ha flere venner. Hvilket de utvilsomt fortjener. Samtidig vokter Britt Daniel seg vel for å renske bort Spoons særegenheter og sjangerrastløse identitet for øvrig, eksempelvis er hans ukonvensjonelle piano-i stedet-for-gitar-måte å bygge opp låtene på høyst til stede. «Ga Ga Ga Ga Ga» har derfor noe kompromissaktig over seg, men et helgardert Spoon er et litt kjedeligere Spoon.