- Spør folket!

Færre engasjerer seg politisk, og færre stemmer ved valgene. Representativt demokrati må vike plassen for et direkte demokrati som tvinger folk til å tenke sjøl, mener The Economists tidligere redaktør Brian Beedham.

LONDON (Dagbladet): I trettende etasje i The Economist Tower har Brian Beedham god oversikt over London by. Han framstår som en sindig og diplomatisk anlagt mann, selv om en del av artiklene hans i The Economist har vakt oppsikt. Temaet direkte demokrati har opptatt ham lenge. Og ikke bare fordi han er gift med en sveitsisk kvinne.

- Verden forandrer seg. De teknologiske forandringene vi har vært vitne til de siste årene, innebærer at folk får all den informasjonen de kan klare å ta imot - og mer til. Både pressen og Internett gjør det enkelt å følge med. Flere og flere tar høyere utdannelse, flere og flere er økonomisk sterke nok til å føle seg fri og dermed ikke så ømfintlige for økonomiske svingninger. Ifølge Beedham er folk totalt sett bedre i stand til å gjøre seg opp sine egne meninger.

- OPPLYSTE MENNESKER er kompetente, uavhengige, mer kravstore og forlangende overfor sine politikere. Vi er ikke så fornøyde med resultatet av arbeidet til politikerne vi velger. Det må vi gjøre noe med. Det er på tide at folk selv velger, fra sak til sak. Representativt demokrati, hvor vi velger politikere som skal representere oss, og som vi har i de fleste land i Europa, er i stor grad modent for utskiftning. En utskiftning til direkte demokrati. Representativt demokrati gjør at folk ikke trenger å tenke selv, de blir sløve og uinteresserte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beedham mener det er på tide å se gjennom demokratiets maskineri. - Representativt demokrati, som vi har både i Norge og England, begynner å se rart ut. Den respekten folk tidligere hadde for andre «høyere oppe», er ikke der lenger. Vi blir stadig mer kritiske.

Beedham trekker fram moral som et annet viktig argument for direkte demokrati.

- Vi ser at korrupsjon brer om seg. Ikke bare i Italia og Frankrike, men også i England og Tyskland ser vi at politisk makt korrumperer. Fordelen med direkte demokrati er at det ikke går an å korrumpere et helt folk.

- UTVIKLINGEN VISER at færre og færre engasjerer seg innen politikk, og færre og færre stemmer ved valgene. Er det ikke da vanskelig å gjennomføre direkte demokrati, og kreve mer av mennesker som i utgangspunktet ikke er interessert?

- En lavere interesse for politikk og en nedgang i antall mennesker som faktisk avlegger sin stemme ved valg, vil ikke ha særlig betydning ved en overgang til direkte demokrati. Et direkte demokrati vil ikke gjøre det verre å ikke velge. Antakelig vil folk delta i valg som angår deres interesser. De vil velge hva som er viktig for dem, og stemme i nettopp de sakene.

Det er to typer forarbeid til avstemninger innen direkte demokrati.

- Ved referendum legges det fram enkelte saker politikere har bestemt at det skal stemmes over. Den andre varianten er det vi kaller «initiatives». Da er det folket selv som tar initiativet og bestemmer hvilke saker de vil ha en avstemning over. Beedham synes disse to er like viktige, og mener at referendum er viktig i saker hvor det er nødvendig med spesiell kompetanse, for eksempel innen vanskelige økonomiske avgjørelser. Det viser seg imidlertid at de spørsmålene som fremmes ved folkets initiativ, ofte er mer interessante. Dette innebærer også at flere avlegger sin stemme for eller imot disse sakene.

- Vi lever i en fredfylt tid, antallet aktuelle saker for direkte valg vil bli færre. Men når noe først skal avgjøres, er det viktig at folk velger selv. I direkte demokrati vil følelser i mye større grad være involvert. Det at folk direkte kan gi uttrykk for sine ønsker og følelser, gjør at de lettere blir mer engasjerte. Argumentene om at bare et fåtall kan forstå viktige saker, er tull og tøys, ifølge Beedham.

- Alle forstår ut fra sine egne forutsetninger. Dette er godt nok grunnlag for å kunne avgi sin stemme. Alle kan sette seg ned og tenke gjennom hva som er best for dem. Politikerne er vel heller ikke så fornuftige og intelligente i alle henseender?

I SVEITS, hvor de har praktisert direkte demokrati i 140 år, viser det seg at diskusjonene dreier seg om saker, ikke politiske personer. Det motsatte er ofte tilfelle ved representativt demokrati. Beedham trekker fram et aktuelt eksempel fra London, hvor de nå skal velge borgermester.

- Alt stoff i pressen dreier seg om personer. Vi diskuterer ikke saker, bare personer. Dette er uheldig, mener Beedham. Han er overbevist om at diskusjonene blant folk i land med direkte demokrati blir mer presise. De vil konsentrere seg om saker som virkelig interesserer. Når det gjelder lobbying, tror Beedham dette vil være like viktig i direkte demokrati som i representativt demokrati.

- Derimot vil vi kanskje slippe det enorme pressekjøret og den enorme propagandaen vi må forholde oss til i et representativt demokrati. I et direkte demokrati vil man også være mindre følsom for retorikk. I direkte demokrati blir folk tilbudt ansvaret for å ta valg. Dette gjør at valgene som tas, er mer modne og gjennomtenkte, sier Beedham, som lurer på hva vi diskuterer i norsk politikk for tida.

Han synes debattene om hva oljepengene skal brukes til, opprusting av skolevesenet, pensjonsutbetalinger 40 år fram i tid og hvor mye av pengene som skal syltes ned i fond, alle er klart potensielle, velegnete og modne saker for å bli avgjort ved direkte demokratisk avstemning.