Spørsmål til Utlendingsnemnda

HISTORIEN OM

den albanske familien som skal kastes ut av Norge er fæl lesning. Hamza og Vahide Abdullahu og de fire barna deres er bedt om å forlate landet og Remzije, søsteren til kona i familien som de har tatt seg av i ni år. Familien har vært i Norge siden 1999. Barna i familien er godt integrert i lokalsamfunnet. I Kosovo er småbruket deres brent, jordene minelagt, dyra borte. Remzije er så syk at hun vil dø i løpet av få år.«Hvis ikke sterke menneskelige hensyn skal telle her, når skal det gjelde da?», spør bonden Hamza har jobbet for i flere sesonger.

Utlendingsnemndas leder Trine Grythe blir spurt om ikke denne saken er en god anledning til å bruke regelen om opphold på grunn av «sterke menneskelige hensyn», og svarer «I loven står det at regelen kan brukes, ikke at den skal brukes».

Trine Grythe, jeg har noen spørsmål til deg:

1.Du sier i intervjuet at dette nok er en trist sak, men den skiller seg ikke ut. Vil det altså si at det er nærmest rutine å avslå søknader fra folk i lignende situasjoner?

2.Det framgår av Dagbladet at denne nesten blinde kvinnen, med angst, begynnende psykose og svulst på hjernen er blitt anbefalt av Utlendingsnemnda at hun «kan holde kontakten med familien sin » per brev, eller «hun kan besøke familien i Kosovo». Er du sitert riktig, Trine Grythe?

3.Hvordan definerer dere i nemda «menneskelige hensyn?