NY FRAMTID: Flyktningestrømmen høsten 2016 var enorm. Ruta fra Tyrkia til Hellas, som her til byen Molivos på Lesbos, ble seinere stengt. Men for tre dager siden druknet seks tyrkere i et forsøk på å flykte til Europa. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
NY FRAMTID: Flyktningestrømmen høsten 2016 var enorm. Ruta fra Tyrkia til Hellas, som her til byen Molivos på Lesbos, ble seinere stengt. Men for tre dager siden druknet seks tyrkere i et forsøk på å flykte til Europa. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Asylretten:

Spørsmålet er ikke hvilken gud du tror på, men hvilket beskyttelsesbehov du har

Det sentrale i liberalismen er individuelle rettigheter og plikter, ikke gruppetenkning. Muligheten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett.

Meninger

«We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness».

Det er kjernen i det liberale demokratiet, formulert i den amerikanske uavhengighetserklæringen. Som liberal mener jeg alle skal møtes som individ, ikke som del av en gruppe. På samme måte er asyl en individuell rettighet. Kjemper du for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia eller ytringsfrihet i Iran er sjansene store for at du blir nødt til å flykte. Da kan det ikke være slik at din muslimske tro hindrer deg fra å søke asyl i Norge.

Leder i Venstre, Trine Skei Grande.
Leder i Venstre, Trine Skei Grande. Vis mer

Gruppetenking som overkjører individuelle rettigheter er ikke uvanlig. For autoritære ideologier som kommunisme og fascisme er det grunnleggende. Men for oss som tilhører liberale demokratier, har utviklingen mot et moderne samfunn siden opplysningstida handlet om det motsatte. At sjansene i livet ikke skal styres av din religion, klasse eller etnisitet, men dine egenskaper og din innsats som individ.

En regjering kan velge å føre en strammere eller rausere innvandringspolitikk. Men prinsippene rundt den individuelle vurderingen må ligge fast. Det gjør det under den blågrønne regjeringen. Heldigvis klarer vi å finne kompromisser og fornuftige løsninger. Vi gir arbeidstillatelser til asylsøkere i integreringsmottak, myker opp reglene for lengeværende asylbarn, sender ut kriminelle utlendinger raskere, får ned bosettingskøene, med mer.

Å innføre gruppetenking der folk får behandlet asylsøknaden sin på bakgrunn av at vi ikke ønsker innvandring fra en bestemt religion, er ikke denne regjeringens politikk. Ei heller ser regjeringen på innvandring som et onde. Jeløy-erklæringen slår fast: «Innvandring er en kilde til nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytenking, innovasjon og kreativitet».

Det er viktig med en innvandring- og integreringsdebatt, også om sidene som er vanskelig å snakke om. Å hindre mennesker som ikke har krav på beskyttelse i å utnytte asylsystemet, bør være et mål. Men ved å behandle mennesker som kollektiv i stedet for enkeltindivider, flyttes debatten vekk fra hvem som trenger beskyttelse, til hvilken Gud folk tror på. Det har ikke, og bør ikke ha noe med asylpolitikk å gjøre.

Når noen mener det er umiddelbare naboland som skal ta hånd om flyktningkrisen, er det faktisk slik det alltid har vært. Når mange mennesker flykter fra krig, konflikt og forfølgelse, tar naboland ansvar. Selv om noen dro til Canada og USA, flyktet de fleste nordmenn til Sverige under 2. verdenskrig. Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut, er det naboland som Libanon og Jordan som tar på seg de store utfordringene med flyktningstrømmen. Mens ca. 25.000 syriske flyktninger har kommet til Norge, har Libanon – som er mindre enn Buskerud fylke – tatt imot om lag 1,5 millioner.

Kun en liten del av verdens flyktninger kommer til Europa, derfor bruker vi mye penger på humanitær bistand for å avlaste. «Norge skal være en pådriver for å finne gode løsninger for verdens flyktninger, både gjennom hjelp i nærområdene og ved å ta imot kvoteflyktninger», står det i regjeringsplattformen.

Når det er sagt, mange land i Europa har utfordringer. For å løse dem, trenger vi mer samarbeid – ikke mindre. Jeg er stolt over at statsminister Erna Solberg bidrar til en europeisk dugnad for å løse disse utfordringene. Regjeringen støtter planer om et forpliktende europeisk kvotesystem.

Til slutt skal jeg ikke legge skjul på at regjeringspartiene har ulike primærstandpunkt i asylpolitikken. Men det er Jeløyplattformen som føres. Og er det én ting vi er fullstendig enig om, er det at «Vi tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.