ENDRET VIRKELIGHET: Vi har laget en fasade som vi mener er perfekt, skriver artikkelforfatter. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB Scanpix
ENDRET VIRKELIGHET: Vi har laget en fasade som vi mener er perfekt, skriver artikkelforfatter. Foto: fizkes / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Sosiale medier:

Spørsmålet er ikke lenger om dere skal være kjærester, men når dere skal dele det på Facebook

Det skulle tatt seg ut å lage en Facebook-status om hvordan vi egentlig har det. Eller?

Meninger

Det store spørsmålet er ikke lenger om han kommer tidsnok til kinoavtalen, men hvorfor han ikke legger ut bilde av dere to på Instagram. Hvor mange snakker han med på snapchat? Hvorfor følger han så mange av det motsatte kjønn på sosiale medier?

Alexandra Dagfinrud
Alexandra Dagfinrud Vis mer

Vi har laget en fasade som vi mener er perfekt. For om fasaden ikke er oppe – og bilder ikke legges ut av at dere er lykkelige, så er dere ikke sammen, ikke egentlig. Og om sivilstatusen på Facebook ikke endres til at dere er sammen så er det ikke virkelig.

Spørsmålet er ikke lenger om dere skal være kjærester, men når dere skal dele det på Facebook.

Vi er klistret til hver vår mobil, hvor vi sveiper enten til høyre eller venstre på Tinder. Vi glemmer å se hverandre i øynene. Vi bruker utallige timer fremfor sosiale medier hvor vi psyker oss selv ned ved å sitte og sammenligne oss selv med andre. Dette går på alt fra kropp og klær til ting.

Liker kjæresten din et bilde av det motsatte kjønn føler du deg truet. Du sitter og blar nedover bilder av andre personer. Innlegg fra sommeren 2015 kommer opp og enda kjenner du ikke en trang til å slutte å bla. Du leter etter noe som kan tyde på at du er bedre eller finere enn du føler deg, men mislykkes stadig. Det eneste du oppnår er en konstant bekreftelse på at du ikke har det bra nok med deg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi er mennesker, ikke dyr. Mennesker som burde stått sammen og støttet hverandre. Ikke brutt hverandre ned. Dessverre er det slik det har blitt. Sosiale medier har blitt et overflatisk og patetisk sted hvor flere og flere skryter av det meste. Hvor bildene er redigerte. Poseringene er perfekt slik at magen er flat og rumpen er stor. Det obligatoriske kyssebildet fra varmere strøk.

Middagstallerkenene med eksotisk utsikt i fokus. Jevnlige oppdateringer om sivilstatuser og humør.

Det første som kommer opp når du åpner Facebook er «HVA TENKER DU PÅ?» Det er nok lettere å dele når man føler seg glad, enn om man skulle delt hva man virkelig tenker og føler i dårligere perioder.

Har du ikke gjentatte ganger lest noe liknende mens du scroller nedover Facebook? «Per følte seg fantastisk,» «Berit føler seg overlykkelig.» Jeg har i alle fall lest slikt flere ganger.

Akkurat nå sitter jeg i joggebuksa, med håret i hestehale og føler meg stygg. Tusen tanker i hodet. Alt fra regninger til jobb. Jeg har akkurat lagt sønnen min, og prøver å slappe av. Dumme meg som sjekker sosiale medier. For her blir jeg sittende. For jeg er en av dem som sitter og sammenligner meg selv med alle andre og aldri føler meg bra nok. Det skulle tatt seg ut å lage en status om, eller?