Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sport-makt 0-1

Sportsjournalistikken er beundrende, heltedyrkende og lite maktkritisk, mener medieforsker Tore Slaatta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det forbløffer meg stadig hva som defineres som nyhetsverdig når sport er tema. Terskelen er lav og feltet får ukritisk stor plass, sier Tore Slaatta.

Mangler maktkritikk

Han er førsteamanuensis i medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, og har skrevet boka «Den norske medieorden» som en del av den norske maktutredningen. Sportsjournalistikken burde ta for seg maktstrukturene innen feltet i større grad, mener Slaatta.

- Mye kunne vært interessant i et maktkritisk perspektiv. I stedet blir sportsjournalistikken et felt som dyrker en stjernekultur. Journalistikken blir fort beundrende. Det underslås at spillegalskap er et utbredt problem. Pengemakta innen feltet problematiseres ikke. Allmennidretten får liten plass i forhold til eliteidretten, sier Tore Slaatta.

Sponsekultur

Det er naturlig å sammenlikne dekninga sport og kultur får i media, mener Slaatta. Men både i stoffmengde og vinklinger skiller de to feltene seg fra hverandre, mener han. Dette gir igjen sportsfeltet mer makt, og mer penger.

- I Norge er det blitt viktig og riktig å sponse fotball. Norske kulturinstitusjoner får ikke langt på nær like mye. Det skyldes den oppmerksomheten de ikke får, sier Slaatta.

KRITISERER SPORTSJOURNALISTIKKEN: Medieforsker Tore Slaatta mener sportsjournalistikken er heltedyrkende og lite maktkritisk.