Sport og spill

Norske menn har lagt på seg rundt åtte kilo i snitt de siste tjue årene eller så. Ikke rart det, når sportssendingene i fjernsynet har økt med mer enn åtte timer pr. helg. I går var det igjen vinteridrett i begge kanaler, og de gangene man ser historiske begivenheter i

idrett fra tjue år tilbake blir man slått av hvor utrolig gammeldags det ser ut. Ikke så mye teknikken til idrettsfolkene som teknikken til fjernsynsselskapene.

Skiskyting best

For i dagens sendinger, og med idrettens tilpasninger til kameras krav, er en tidligere mer perifer sport som skiskyting blitt noe av det mest spennende man kan se på TV. Kombinasjonen av kondisjonskrevende langrenn og kontrollkrevende skyting lager en ideell balanse - der alt snu seg på hvert nervepirrende standplassopphold. Resultatet er en idrett med krav til både seig utholdenhet og kalde nerver - en ideell thriller for nordiske gemytter. Og det skyldes ikke bare at nordmennene i går stakk av med begge topplassene i jaktstarten, etter at tyskeren sprakk på siste skyting. Men som det hjelper.

Skøyter stiller strengere nasjonale krav. Samme hvor mye man prøver: Skøyteløp er ikke mye spennende hvis nederlenderne er suverene. Men når nordmennene først kommer, får de monotone, jevne rundetidene en egen spenning - verden pussigste innendørssport får en mening. Godt at elektronikken har tatt over - dagens runder går så fort at knapt noen ville fått tid til å skrive rundetider manuelt. TV2 leverer skøyte-EM i år, og det gjorde de greit, selv om sidefokuset på familie og kjærester på tribunen kan bli i meste laget for skøytepurister.

Alpints store fjernsynsnyvinning er muligheten til å la bildene overlappe, så man kan se løperne følge hverandre som skygger nedover løypa. Det er strålende, men understreker også alpinkommentatorenes store svakhet: De tar nesten like ofte feil som de har rett når de forhåndsgjetter på hvor fort det går - det er ikke lett å se forskjell på hundredeler. Og fort i alpint er ikke nødvendigvis pent.

Sympatisk

Arve Tellefsen var overraskende nok ørlite preget av stundens alvor da han introduserte sitt nye prat- og musikkprogram med Kringkastingsorkestret bak, seg selv som vert og Randi Stene og Nils Arne Eggen som gjester. Sportsfolk kommer seg med overalt, selv om Eggens forhold til opera var at han likte ouverturene best. Det kvalifiserer, hvis man er idrettskjendis.

Men bevares, musikken var flott, og det ble et hyggelig og svært tilgjengelig musikkprogram.