Språk er makt

Har vi hatt en valutakrise? Eller var en kronekurs på 7,30-7,40 mot euro nokså nær et historisk normalnivå?

AT SPRÅK

er et maktmiddel, er vi enige om. Spesielt i politikken. Jeg tenker i denne sammenheng ikke først og fremst på Frp-formann Carl I. Hagens krav om å bli sitert slik han snakker, altså på riksmål, også når journalisten eller avisa skriver på nynorsk. Riktignok demonstrerer han både posisjon og makt når han fremmer et slikt krav, og får det gjennomført på trykk. For Vårt Land var det en journalistisk godbit som straks havnet på førstesida og seinere var en «snakkis» i en rekke innslag i etermediene i går. Men det illustrerer mer vår interesse for språk, og at det fortsatt er liv i språkstriden, enn Hagens makt over mediene. At Hagen med sitt parveny-bestumsk gjennom åra har fått ufortjent høy oppslutning, og dermed altfor mye politisk makt, er en annen sak. Men makt og berømmelse har også tilflytt bergensere, nordlendinger og nynorsktalende.

NEI, I DENNE

sammenheng tenker jeg på sentralbanksjef Svein Gjedrems språk og ordvalg. Det blir nå trukket fram i debatten om «valutakrisen» som ifølge Teknologiske Bedrifters Landsforening (TBL) herjet vårt land i 2002 og 2003. Gjedrem selv vil aldri bruke et ord som «valutakrise» om Norges Banks pengepolitikk i disse åra. Han vil snarere si at kroneverdien «styrket seg» på grunn av høy norsk rente og internasjonale forhold.

NÅ FÅR GJEDREM

pepper for å ha forskjønnet tilstanden i valutamarkedet i de skjebnesvangre månedene da krona lå på sjutallet målt mot euro. Det var i de dager det var billig å være turist i euroland. Vi fikk fryktelig mye for våre kroner. Men norsk eksportindustri fikk svi. Norske varer ble altfor dyre for land som handler i euro. De ville heller kjøpe varer andre steder. Dermed måtte mange norske industribedrifter legge ned eller flagge ut. 17000 industriarbeidsplasser forsvant. Det var i denne situasjonen, da kronekursen mot euro lå på 7,40 (i dag 8,60), Gjedrem uttalte at «dagens kronekurs ikke avviker så mye fra et historisk normal nivå». Mens altså industrien selv mente den svevet mellom liv og død.

Og da kronekursen omsider var blitt mer normal i september i fjor, uttalte Gjedrem: «Kronekursen ga en kortsiktig svekkelse av konkurranseevnen.» Er 19 måneder «kortsiktig»? spør industrien.

GJEDREMS UTTALELSER

blir gjenstand for diskusjon når landets samfunnsøkonomer nå samles til sitt årlige valutaseminar på Gausdal Høifjellshotell. Der skal direktør Knut E. Sunde i TBL lese teksten for visesentralbanksjef Jarle Bergo og nagle ham og hans sjef for uvettig språkbruk i en krisetid. Bergo stakkar, må vokte sine ord. Tar han for hardt i, kan det bli ny «valutakrise». Vi venter i spenning på ordvalget.