KONTROVERSIELL: PEN i Kina karakteriserer nobelprisvinner Liu Xiaobo som en kriminell. REUTERS/Toby Melville
KONTROVERSIELL: PEN i Kina karakteriserer nobelprisvinner Liu Xiaobo som en kriminell. REUTERS/Toby MelvilleVis mer

Språk, fortelling og frihet

Det oppstår dramatikk og høytid når et par hundre forfattere, og skribenter fra alle deler av verden møtes for å ta temperaturen på ytringsfriheten i verden.

Debattinnlegg

PEN Internationals 80. kongress ble avholdt i Bishkek, Kirgisistan, der det nasjonale PEN-senteret selv trenger støtte i kampen for å frigi fengslede forfattere.  

Under kongressen sto portrettet til journalisten og menneskerettsaktivisten Azimjon Askarov på podiet. Der kunne delegatene skrive sine hilsener. Han ble dømt til livsvarig fengsel i 2010 for en forbrytelse han ikke har begått, sannsynligvis fordi han hadde kritisert myndighetenes bruk av politimakt. PEN-ledelsen møtte både presidenten og påtalemakten i Kirgisistan for å tale hans sak, og mandag 6.10 prøvde de å besøke Askarov i fengselet, men ble avvist av myndighetene. Når skrivende møtes, er idealet at storpolitikk blir skjøvet i bakgrunnen til fordel for ord, tanke og frihet. Men er slike idealer mulig å etterleve? Ytringsfrihet er politikkens og religionens kontroversielle kjerne i mange land. Enkelt er det ikke å skille mellom sak, trosinnhold, ansvar og idealer. Ideen er å møtes over en felles demokratisk lest. Men spenninger er uunngåelige når ordets formidlere møtes, fra urolige regioner som Midtøsten, eller fra land som Ukraina, Russland, USA, Iran og Tyrkia.

Det ble tilløp til amper ordveksling da PEN i Kina karakteriserte nobelprisvinner Liu Xiaobo som en kriminell, mens kinesisk og tibetanske PEN i eksil, samt japansk PEN naturlig nok tok til motmæle. Atmosfæren er likevel mest preget av informativ debatt, kompromisser og gjensidig forståelse. Kritikere av rådende politiske forhold havner i fengsel eller drives på livstruende flukt. Der forholdene for ytringsfriheten blir vurdert som helt umulige, har forfattere i eksil skapt egne PEN-sentre i opposisjon til autoritære myndigheter, som i Kina, Nord-Korea og Iran. I år ble søkelyset satt på eritreiske forfattere som fikk godkjent et senter i eksil med støtte fra Norsk PEN. Eritrea er blant de land i verden hvor trykkefrihet er mest kontrollert, der selv kritisk kroppsspråk kan være nok til å bli fengslet, som den eritreiske representanten Dessale Berekhet Abraham sa i sin tale til kongressen, mens han viste bilder av fengslede forfattere og høstet stående applaus for sitt mot. Dessale er fribyforfatter i Bø, og det nye senteret vil ha sin kjerne i Norge.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland og Ukraina: Det vakte oppsikt at russiske og ukrainske forfattere kunne samle seg om felles holdninger til forholdene i egne land, men dette er PENs styrke. I Ukraina-krigen blir propaganda benyttet på begge sider, og dusinvis av journalister er kidnappet, torturert og drept. PEN uttaler at både den ukrainske regjeringen, pro-Kiev-styrker og prorussiske separatister bærer et tungt ansvar og dokumenterer at ukrainske myndigheter har gjort flere inngrep mot ytringsfriheten. Ukrainske militære styrker er ansvarlige for at seks journalister er drept, hvorav fem russiske. Rommet for ytringsfrihet i Russland har forverret seg betydelig i 2014. Myndighetene tar stadig større kontroll over informasjonsflyten i landet. Lovgivning skaper økt grunnlag for politisk konformitet og selvsensur blant journalister. Websider og blogger der meninger avviker fra politisk konsensus blokkeres ved den såkalte «Lugovoi- loven». Håpet om en friere ytringskultur har brutt sammen. Det hevdes i stor grad å henge sammen med krisen i Ukraina og den tradisjonelle legaliseringen av innstramning som slike kriser gir. Innstramningen har også fått en fordomsfull og sexistisk side ved innføringen av lov av 1. juli som forbyr «skjendig» tekst i bøker, teater, film og ved kulturelle tilstelninger. Innstramningen, advarer PEN, kan benyttes også politisk for å kneble opposisjon. Disse «lovhjemlede» innskrenkningene går inn i rekken av tidligere tiltak for knebling av ytringsfriheten: lov mot religiøs krenkelse og mot såkalt homofil «propaganda». Grensene for ærekrenkelse strammes inn. Forholdene i Aserbajdsjan har kommet i skyggen av krisen i Ukraina, men myndighetene i landet har arrestert en rekke journalister og andre kritiske stemmer mot landets ledere. Blant dem er menneskerettsforkjemperen Leyla Yunus og hennes mann, forfatteren Arif Yunus, og dessuten koordinatoren som for kampanjen «Sing for Democracy» i forbindelse med Melodi Grand Prix i Baku. Frivillige organisasjoner blir forsøkt satt ut av spill med politiske og økonomiske midler. Norsk PENs resolusjon om Aserbajdsjan ble enstemmig vedtatt av kongressen.  

Overvåkning: PEN-delegatene drøftet trusselen mot ytringsfrihet ved elektronisk overvåkning. Ikke minst var amerikanske delegater kritiske til NSAs virksomhet og tilsvarende positive til varsleren Edward Snowdens dramatiske avsløring av NSAs globale illegale virksomhet. PEN understreker at overvåkning nedkjøler frie ytringer, skader forfatternes og skribentenes kreative og intellektuelle frihet. En nylig gjennomført undersøkelse, i regi av PEN Ameican Center i New York om overvåkning og selvsensur blant forfattere, viser at en av seks spurte unngår å skrive eller snakke om emner som vil gjøre dem sårbare for overvåkning. Kongressen vedtok en skarp resolusjon som uttrykte sjokk over at ingen land som er involvert i denne finmaskede overvåkningen har foreslått meningsfylte reformer for å gjenopprette borgernes grunnleggende rettigheter til privatliv, ytringsfrihet og legale prosesser. Her har også Norge en stor utfordring.  

?Minoriteter og mangfold: Seksuelle minoriteters ytringsfrihet ble et nytt og sentralt tema. Et eget panel dokumenterte hvordan myndighetene i en rekke land i Afrika, men også i Sentral-Asia og Russland, skjerper lovverket, flere med henvisninger til «forsvar av tradisjonelle familieverdier». Slik bidrar de til skjerpet diskriminering og direkte vold mot disse minoritetene og til selvsensur hos forfattere og skribenter som tilhører og/eller forsvarer dem.         

PEN-kongressen demonstrerte med denne og andre uttalelser sitt forsvar for mangfold, for sårbare grupper og sin årvåkenhet overfor rettigheter som blir forsøkt undergravd. Kanskje overraskende for mange vedtok kongressen en appell til verdens politiske ledere om å tenke på framtidige generasjoner og deres ennå uhørte stemmer ved å ta klimatrusselen på alvor.