Språket gjenerobres

KØBENHAVN (Dagbladet): På Danmarks nasjonalscene, Det Kongelige Teater i København, snakker man nå om at teatret må gjenerobre språket. Teatret må igjen innta posisjonen som framstående eksponent av et godt dansk språk, tilpasset den nye tidas krav og mennesker.

Det er viseskuespillsjef Jan Maagaard ved Det Kongelige som forteller dette. På spesielt to felter ser han en fornyet interesse for språket - rent bortsett fra at teatret i dag ikke bare som kommunikasjon, men som sofistikert kommunikasjon, burde ha språkinteressen og -røkten som en aldri hvilende nødvendighet.

  • Det ene feltet er innenfor ungdomskulturen. I noe så banalt som rap'en ser man at unge mennesker betrakter språket som noe lystbetont. Dagens unge ser språket som rytme, puls og ordlek, mener Maagaard. Med stor lyst bruker de språket til mer enn ren lineær informasjon. De bruker det som assosiasjonsflater og bildeskaper. Det Kongelige ser en voldsom respons blant de unge når de hører vers på scenen. Klassikerne er inn som aldri før.
  • Det andre feltet er mer generelt, og har sammenheng med 80-tallets kollektive mistillit til språket. Dette at «...politikerne bare ljuger og sier så mye de ikke mener». Det førte til mistillit ikke bare mot språket, men også mot politikken og moralen. I dag er folk blitt opptatt av etikk og moral igjen, påpeker Maagaard. Da er man igjen nødt til å vende tilbake til språket, fordi de etiske og moralske spørsmålene må beskrives og formuleres i språket. Derved må man gjenerobre både språket og språkets innhold.
  • Dette er interessante tanker. De er noe av bakgrunnen for Det Kongelige Teaters satsning på ny, dansk dramatikk. For det dreier seg om å finne et nytt språk, og det dreier seg om å ivareta den språklige og kulturelle danske identiteten i en tid hvor internasjonale og amerikanske kulturinntrykk flommer over de små språksamfunn.
  • Derfor er også språket, slik det tales fra scenen hver dag, viktig å røkte. Det Kongelige har hatt sin egen språkkonsulent i fem år, og man arbeider bevisst med at den enkelte skuespiller ikke fjerner seg fra sin egen språkmelodi. Det er nemlig den som er skuespillerens identitet. Dermed er det ikke sagt at skuespillerne får snakke dialekt. Språket fra scenen skal være et tilnærmet riksdansk som skal forstås av alle. Dialektmangfold har utelukkende et poeng når det kan begrunnes kunstnerisk, sier man i København.