Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Språkfryd og enetaler

«Stemmens kontinent» heter Cappelens serie gjendiktninger med internasjonale kvinnelige lyrikere fra det tjuende århundre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og Rose Ausländers (1901- 88) skjebne og forfatterskap er da også fortellingen om en dyster del av dette hundreåret. Hun var tysktalende jøde, født i Czernovitz, den gang en by i Østerrike-Ungarn, nå del av Ukraina.

I 1921 emigrerte hun til USA, men stikk imot all fornuft reiste hun tilbake i 1939 for å pleie sin syke mor.

De to overlevde krigen ved å gjemme seg i en kjeller, og resten av sitt liv kom Rose Ausländer til å leve som en slags reisende, først i USA, siden i Europa, der hun slepte rundt på tolv- femten kofferter fra tog til tog.

Da hun døde, etterlot hun seg et tusentall dikt, og ble omtalt som den siste jødiske salmist.

Det er nettopp den østlige, jødiske bakgrunn Wera Sæther har lagt vekt på i sitt utvalg og spesielt de diktene som er knyttet til stedet Bukovina, området der Ausländer ble født og som hun stadig vender tilbake til. Mor Bukovina, Bøkelandet, den tapte barndom, den myrdede barndom:

Bøker

ROSARIO CASTELLANOS

Tittel: Brukne negler

Gjendiktet av Inger Elisabeth Hansen

Forlag: Cappelen

Pris: 198 kr

Sider: 80

Isbn:8202202051

ROSE AUSLÄNDER

Tittel: Grøne mor Bukovina

Gjendiktet av Vera Sæther

Forlag: Cappelen

Pris: 198 kr

Sider: 60

Isbn:8202201861

«Jeg taler/ om den brennende natten/ som Prut/ har slukket/ om sørgepiler/ blodbøker/ forstummet nattergalsang/ om den gule stjernen/vi døde på/ hver time/ i galgetiden [...]»

Oppveksten i Bukovina kom til å legge grunnen til et annet framtredende filosofisk og poetisk tema hos Ausländer: mangespråkligheten. I Bukovina talte de tysk, jiddisch, rumensk og russisk (i tillegg til hebraisk og antakelig ungarsk). En mangespråksfryd som i strofen «[...] fire språk/ firespråkssanger/ Mennesker som forstår hverandre».

Samtaleløshet

Strofen ovenfor står i skrikende kontrast til den meksikanske godseierdatteren Rosario Castellanos (1925- 74), som tvert om mente at kulturforskjeller/undertrykkelse førte til en samtaleløshet og gjensidig kulturell forringelse.

Selv vokste hun opp omgitt av mayatjenere, men forteller at det tok år før hun forsto at også de hadde et språk og uttrykksbehov - annet enn å lytte til den herskende klasse.

En bevissthet om en språklig barriere som kommer til uttrykk i diktet «Den fremmede kvinnens enetaler»:

«[...] For dovenskap og forakt og noe/ jeg ikke finner ord for har beskyttet meg/ mot dette språket, denne tunge/ fløyelen som folket her jeg bor skjuler fillene sine med.»

Folkeopplyser

Castellanos regnes blant Mexicos fremste intellektuelle, hun var filosof og feminist, skrev romaner, noveller, drama, essay og dikt - alt med utgangspunkt i kjønn, rase og kultur. For hun var ikke stolt av sin bakgrunn og kom til å anse president Cardenas som den viktigste mannen i sitt liv fordi han under jordreformen i 1941 eksproprierte farens jordeiendommer, og fratok dermed henne en skjebne hun ikke ville ha.

Hun skrev seinere lærebøker på mayaspråk, samt dokketeaterstykker i et forsøk på å løse lokale konflikter, men da med en sterk og uromantisk bevissthet om sin egen rolle som «folkeopplyser»:

«[...] Ingen, selv om noen måtte avsverge det i tempelet,/ på hjørnet, fra maktens stol eller fra dommerens sete,/ ingen er lik den fattige, og ingen er de fattiges bror. [...]»

Wera Sæther og Inger Elisabeth Hansen har, så vidt jeg kan bedømme, gjort en svært solid jobb med sine gjendiktninger, i tillegg til informative etterord som jeg her trekker store veksler på. Litt synd er det at forlaget ikke har spandert en noe mer eksklusiv innpakning på denne ypperlige serien.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!