Språklig nytelse

Utrolig sanselig språk - og oppslukende naturskildringer

Det mest imponerende med «Nord» er de elegante språklige overgangene - som når Tusvik fletter sammen en kvinnes heseblesende jakt på sin eksmann i Tunis med det myke teppet på Mundal hotell og julestemningsaktige minner, som den årlige pakken med lange underbukser faren mottok fra tantene i Olden.

Til tross for at «Nord» handler om noe så prosaisk som problematisk kjærlighet, barndomsminner, løgn og bitterhet, er boka noe helt for seg selv. Kanskje fordi Tusvik lar hovedpersonene ha en slags uhøytidelig eller avvæpnende avstand til sin egen sorg eller fortvilelse, her er originale iakttakelser og en intelligent humor som letter «trykket». Faren er at de i passasjer nesten blir litt klovnaktige - især den kvinnelige hovedpersonen (f.eks. når hun gir seg til å sippe over at hun og søsteren aldri fikk hver sin julekalender). Det klovnaktige, noe sammenkastede, truer i perioder også handlingen - selv om forvirringen her til en viss grad kler tematikken.

Først og fremst er det språket som gjør «Nord» til en leseropplevelse - en Tusviksk sanselighet eller musikalitet og ikke minst evnen til å sette en stemning ved hjelp av natur/miljøskildringer.