Språkpolitikk og høyere utdanning

UTDANNING: Utvalget for språkpolitikk ved Universitetet i Oslo (UiO), under ledelse av professor Helge Hveem, leverte nylig sin innstilling i forbindelse med prinsipper og retningslinjer for språkbruk ved universitetet. Som kulturbærende institusjon har universitetet en spesiell forpliktelse med hensyn til det norske språket. Utvalget konkluderer med at norsk fortsatt skal være hovedspråk ved universitetet, og at universitetet har et ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk som fagspråk.

VENSTRE SER svært positivt på at UiO har satt i gang arbeidet med en egen språkpolitikk. Som flere har påpekt er dette et resultat av den generelle språklige oppvåkningen i samfunnet, og en prisverdig oppfølging av Språkrådets strategidokument «Norsk i hundre!». Selv om innstillingen først og fremst er myntet på universitetets interne språkpolitikk er det klart at denne også er et viktig bidrag til det pågående arbeidet andre steder. Universitets- og høyskolerådet har nedsatt et eget utvalg som utvilsomt kan hente mye inspirasjon i dokumentet Oslo-utvalget har levert fra seg. Et viktig element i innstillingen dreier seg om prinsippet om parallellspråklighet. Prinsippet innebærer at studenter og tilsatte skal stimuleres til å oppnå høy kompetanse i et fremmedspråk samtidig som norsk er hovedspråket. Dette fordrer en konsekvent satsing på språkopplæring ved universitetene. En slik satsing koster, og her er det viktig at man utviser politisk vilje til å ta strategidokumentet språkutvalget har lagt frem på alvor. I klartekst betyr dette økte bevilgninger for å følge opp ambisjonene.

PARALLELLSPRÅKLIGHETEN språkutvalget ved UiO legger opp til gjenoppliver også debatten om obligatorisk 2. fremmedspråk i grunnskolen. Skal fremtidens studenter være godt rustet til universitetsstudier - og etter hvert, for noen, vitenskapelige ansettelser - er det viktig at de har et best mulig grunnlag før de når så langt i sin karriere. Derfor er det oppsiktsvekkende at den rødgrønne regjeringen ikke vil stille krav om et obligatorisk 2. fremmedspråk ved siden av engelsk i grunnskolen. For dem som frykter mindre språkmangfold, både på universitetene og i samfunnet for øvrig, er dette dårlig nytt. Språkutvalgets innstilling legger viktige føringer for fremtidens språkstrategi innenfor høyere utdanning. Venstre er beredt til å ta sin del av ansvaret for at dette ikke bare blir en skrivebordsøvelse, men en integrert og viktig del av den videre satsingen. Dette forventer vi også av regjeringen.