SPRÅK: I Dagbladet 26.02. fortsetter direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, sitt korstog for mer nynorsk. Språkrådet går inn for at journalister som er nynorskbrukere skal kunne bruke sin egen målform i aviser der ledelsen har bestemt at avisen skal redigeres på bokmål. Derimot skal ikke den samme rett gjelde for bokmålsskrivende journalister i de vel 60 aviser her i landet som redigeres på 100 prosent nynorsk.

I praksis vil dette innebære at det vil bli forbudt å redigere en avis på 100 prosent bokmål. Lomheim påstår at det har langt mindre betydning å praktisere språklig toleranse i en nynorskavis med 5000 i opplag enn i en bokmålsavis som har 300 000. Bakgrunnen for Språkrådets dobbeltmoral er å «gjera nynorsken meir synleg».

Dette har ingen ting med språklig frihet å gjøre, men er et forsøk på å påtvinge avisleserne mest mulig nynorsk. I sitt innlegg gjør Lomheim et stort nummer av at det ble innsamlet 40 000 underskrifter til støtte for nynorsk i de store avisene. Han unnlater bevisst å nevne den undersøkelse som Mållaget selv fikk utført, og som viste at det var mer enn dobbelt så mange som ikke ønsket nynorsk, 60 prosent mot 29,1 prosent. Bokmål og nynorsk har vært likestilte målformer siden 1885. Etter 124 års språkstrid er det mindre enn 10 prosent nynorskbrukere igjen, nesten alle bosatt på Vestlandet. Dette er grunnen til at nynorsk «er lite synleg» her i landet. Det er et faktum at det norske folk har valgt bort nynorsk.