Sprang over avgrunn

Mange fine noveller i solid debutbok.

BOK: Fremmedfølelse og skam preger personene i novellesamlingen «Sprang». Vi møter mennesker som føler seg annerledes og utenfor; i forhold til fellesskapet, men også i relasjon til de nærmeste. Flere av dem opplever at det er en avgrunn mellom dem selv og de andre.I noen av disse tretten novellene lukker avgrunnen seg, og personene slipper med skrekken. I andre blir det et spørsmål om å orke, våge og ville ta spranget - over til de andre.

Utestengt

«Må alt eg skjemst av, synast så godt,» tenker en av personene. Hun sliter, som flere av de andre skikkelsene, med dårlig selvfølelse og vansker med å vise hvem hun er. Men her er også personer som konfronterer skammen. En enkemann kvitter seg med alt, for å gi de voksne barna en mulighet til å glemme: «No lagar eg gløymslerom for dei, no er romma for dei», tenker han.Å føle seg utestengt er et sentralt motiv. Deriblant i åpningsnovellen, som er en av samlingens beste. I en annen god novelle vandrer en mann og et barn langs en snødekt fjære. Mannen skulle ha fortalt barnet noe, varslet en avskjed, men han greier ikke: «For guten går der og held og held i handa hans, held fast og slepper ikkje, og likevel synest han ikkje han kan kome nær nok. Han vil gripe fastere om den vesle handa inni votten som er klaka av snø og is, men nærare kjem han ikkje. Dette er det næmaste, tenkjer han, og kjenner at han forsvinn meir og meir.»

Stødig

Skam, lengsel etter intimitet og mangel på tilhørighet. Samlingen oppleves som helhetlig tematisk sett. Men en novelledebut er sjelden helt jevn, og her er midtpartiet svakere. Novellene i dette partiet bringer mindre nytt med seg, og enkelte fremstår som noe skisseaktige og fragmenterte.Samlingen rommer imidlertid mange gode noveller: Enkle og knappe i formen, og poetiske i uttrykket. De beste har en samtidig varhet og intensitet. Hanssen har skrevet en solid debutbok, sindig og dempet til tross for de avgjørende opplevelsene som beskrives.