DEBATT

Språkets lange linjer

Språkrådet har mange viktige oppgaver i Norge, en av de viktigste er å sørge for et språkmangfold.

Språkrådets mål  er at det norske språket og språkmangfoldet i landet får høyere status.
Språkrådets mål er at det norske språket og språkmangfoldet i landet får høyere status. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dagblad-kommentator Inger Merete Hobbelstad kritiserer 26.1. tabloidjournalistikken: «Det er naturlig at slike snakkissaker blir avisartikler, men det gjør også fraværet av de vektige spørsmålene mer merkbart.» Hun vil ha mer debatt «om språkets lange linjer», med Språkrådet som premissleverandør. Det bidrar vi gjerne til. Om Dagbladet vil gjøre det samme, er det ypperlig.

«Hvor er de store perspektivene på det norske språket?» spør Hobbelstad. Ett perspektiv man ikke trenger å gå lenger enn til denne avisa for å finne: «Det er et demokratisk problem når så viktige begreper ikke blir forstått.» Det var vårt budskap i et oppslag i Dagbladet ved vår Språkdag i november. Saken gjaldt en undersøkelse om folks forståelse av økonomiske begreper.

Demokrati er stikkordet. Hvorfor jobber Språkrådet iherdig for at staten skal skrive klart? Fordi alle skal kunne forstå sine rettigheter og plikter. Hvorfor hjelper Språkrådet private og offentlige aktører med å lage fagspråk på norsk? For å unngå ei framtid med «engelsk på jobb, norsk ved middagsbordet». Hvorfor må nynorsk og bokmål bli mer reelt likestilte i samfunnet? Fordi både bokmåls- og nynorskbrukere har rett til å bruke og se språket sitt i bruk.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.