Jeg har ofte stusset litt på hvorfor vi må kjøpe ulike produkter for ulike bruksområder. Er det virkelig nødvendig med forskjellig gjær for søt og usøt bakst? Vanlig kakao og bake-kakao? Jif Kjøkken og Jif Baderom? Matfløte, kaffefløte og kremfløte?

Helt ærlig, jeg tror vi alle har blitt lurt av senkapitalismen. Lurt til å kjøpe to når vi trenger en. Og jeg tror også jeg vet hvordan senkapitalismen fikk det til.

Først fikk de tak i verdens mest naive nasjon, nemlig nisselandet Norge. Vi som oversatte det engelske ordet «great» og fikk «greit». Vi som klapper på ener?n. Vi som bare forstår ett lag i ketchup-vitsen, men ler likevel. Vi som er så autoritetstro at vi har latt oss okkupere av samtlige naboland. Hadde noen lansert Jif Stua og Jif Soverommet, så hadde vi kjøpt to flasker av hver.

Men for å få oss på kroken, måtte kapitalistene manipulere kvinnene våre. Legg merke til at alle varene i første avsnitt har én ting til felles. De tilhører kvinnens domene, kjøkkenet. Ørjan Burøe har nemlig rett i en ting: det er forskjell på kvinner og menn. Kvinner er genetisk disponert for å anerkjenne små forskjeller mellom shampoo, balsam, dusjsåpe, body scrub og intimsåpe. Menn derimot, kan bruke den samme såpa i håret, på kroppen og i rompa. Og til å vaske opp med.

Når norske menn drar på butikken, har norske kvinner skrevet Jif Kjøkken og Jif Baderom på handlelista. Underkuet av statsfeminismen, handler vi lydig én av hver.

Jeg sier det igjen, vi er blitt lurt.

Dette ville jeg ha en slutt på, så jeg bestemte meg for å teste om disse produktene fungerer like godt om man følger sin egen sunne fornuft. Klokelig valgte jeg et tidspunkt da samboeren var borte og jeg var alene i leiligheten. Det vil si, broren min lå og sov ut bakrusen på sofaen.

Jeg tok en flaske Jif Baderom med inn på soverommet og siktet på det hvite nattbordet. I det jeg la fingeren på avtrekkeren, slo det meg at jeg sannsynligvis var den første i Norge som hadde prøvd det. Jif Baderom utenfor badet. For så lydige er vi. I nisselandet Norge.

Jeg sprutet.

I det jeg dro kluten over bordet fikk jeg meg et sjokk. En stygg rustfarge skjemmet plutselig det hvite møbelet. Nattbordet var ødelagt.

Hjertet begynte å banke fortere, men jeg greide liksom ikke helt å tro på mitt eget eksperiment. Jeg måtte prøve i stua. Her ble resultatet enda verre. Sprayflasken sendte en flamme over spisebordet, brant opp den etniske duken og grillet orkideen. Broren min begynte å mumle urolig i søvne.

Jeg snublet meg ut i gangen og fyrte av en spraysalve på speilet. Etter bare to sekunder hørte jeg lyder fra ytterdøren. Konvolutter gjennom brevsprekken. 20-30, jeg mistet snart tellingen. Det var inkassovarsler fra Lindorff.

Nå gikk alt til helvete. Flammene var allerede ute av kontroll. Snart brant det i hele bygården.

Broren min døde på vei inn i ambulansen.

Jeg tok feil. Og jeg skriver dette for å advare dere alle. Les etikettene nøye. Vis forbrukervett. Ikke lek supermann. Produsentene vet hva de gjør.