Jeg har ofte stusset litt på hvorfor vi må kjøpe ulike produkter for ulike bruksområder. Er det virkelig nødvendig med forskjellig gjær for søt og usøt bakst? Vanlig kakao og bake-kakao? Jif Kjøkken og Jif Baderom? Matfløte, kaffefløte og kremfløte?

Helt ærlig, jeg tror vi alle har blitt lurt av senkapitalismen. Lurt til å kjøpe to når vi trenger en. Og jeg tror også jeg vet hvordan senkapitalismen fikk det til.

Først fikk de tak i verdens mest naive nasjon, nemlig nisselandet Norge. Vi som oversatte det engelske ordet «great» og fikk «greit». Vi som klapper på ener?n. Vi som bare forstår ett lag i ketchup-vitsen, men ler likevel. Vi som er så autoritetstro at vi har latt oss okkupere av samtlige naboland. Hadde noen lansert Jif Stua og Jif Soverommet, så hadde vi kjøpt to flasker av hver.

Men for å få oss på kroken, måtte kapitalistene manipulere kvinnene våre. Legg merke til at alle varene i første avsnitt har én ting til felles. De tilhører kvinnens domene, kjøkkenet. Ørjan Burøe har nemlig rett i en ting: det er forskjell på kvinner og menn. Kvinner er genetisk disponert for å anerkjenne små forskjeller mellom shampoo, balsam, dusjsåpe, body scrub og intimsåpe. Menn derimot, kan bruke den samme såpa i håret, på kroppen og i rompa. Og til å vaske opp med.