Sprell levende Spellemann

I kveld deles Spellemannprisen ut for trettiende gang. Det har vært tretti år med glede og jubel, tabber og skandaler, men aldri har utdelingen vært forbigått i stillhet. Vi har funnet fram noen av de mest minneverdige episodene i prisens historie.

Lørdag 3. mars 1973 ble Spellemannprisen delt ut for aller første gang i Chateau Neuf i Oslo med Rolf Kirkvaag som programleder. Det hele ble sendt både i radio og på tv. Det ble delt ut priser i ti kategorier, og Kirsti Sparboe , Jens Book-Jenssen , Knutsen & Ludvigsen og Popol Vuh var blant vinnerne.

«Spellemann er ment som en oppmuntring til å lage gode plateproduksjoner,» forklarte Stein Dag Jensen i Dagbladet.

Priser på dynga

I 1975 ble det bråk. Vømmøl ble ikke nominert, til tross for at de hadde et jubelår i 1974. «Det første som slår en, er at årets gruppe, Vømmøl, ikke er nominert i klassen Årets gruppe,» var Stein Dag Jensens reaksjon på nominasjonene det året. I stedet var det gruppa Stiftelsen som hentet hjem trofeet.

I 1985 skapte Spellemannprisen nye overskrifter. Trysil-mannen Jan Magne Olsen sto fram i «Nitimen» og fortalte at han hadde funnet to priser slengt på ei søppeldynge i Bærum en gang i 70-åra. Det viste seg at prisene tilhørte Kirsti Sparboe (årets kvinnelige artist 1972) og Benny Borg (årets mannlige artist 1973), og hadde havnet på dynga etter at huset deres brant i 1977.

- Benny lette og lette, og fant flere andre platetrofeer. Men Spellemannprisene våre fant vi aldri, sa Sparboe til Dagbladet.

Endte i retten

«Tabbe etter tabbe» var Dagbladets overskrift etter utdelingen i 1986. Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen presterte å rope fram feil vinner da de skulle dele ut prisen i kategorien Årets barneplate.

Gruppa Mabben Max, med Maj Britt Andersen i spissen, måtte slukkøret tusle tilbake til sine plasser og se på at Harry Halvsjuk & the Håpløse fikk prisen. Året etter var det imidlertid Andersens tur.

I 1988 endte prisutdelingen med rettssak. VG forkynte over hele førstesida at medlemmer av Dissimilis ble nektet adgang til nachspielet, men tapte på alle punkter i retten og måtte mortifisere sine utsagn og betale 108000 kroner i erstatning.

Samme året skapte også Samantha Fox rabalder. Hun var invitert til å opptre under showet, men hennes sceneopptreden sammen med en gjeng toppløse dansere ble for mye for flere norske artister.

Tilbake fra de døde

I 1991 ble Sutreklubben oppløst. Bjørn Eidsvåg, Sigmund Groven og Øystein Sunde hadde dannet sin egen klubb, hvor kriteriet var at man hadde vært nominert minst fire ganger til Spellemannprisen uten å få den.

Men i 1991 ble Sunde Årets Spellemann. Og året etter fikk også Bjørn Eidsvåg sin pris - etter å ha vært nominert seks ganger.

I august 1997 avgikk Spellemannprisen ved døden, for å gjenoppstå to måneder seinere. Bakgrunnen var en krangel mellom de norske og de utenlandske plateselskapene omkring NRKs planer om å dele tv-sendingen i to. NRK fikk det som de ville, og først i år blir showet igjen sendt som ett program.

Satanisttrøbbel

I 1999 ble black metal-bandet Dimmu Borgir sentrum for oppmerksomheten i forkant av prisutdelingen. Trondheimssolistene trakk seg fra et samarbeid med de selverklærte satanistene etter å ha lest en av bandets tekster på Internett.

Året etter var det nok en gang hardrockere som skapte rabalder. Prisutdeler Kristopher Schau ropte fram kompisene sine i Black Debbath for å ta imot prisen, til tross for at The Kovenant var de rettmessige vinnerne.

Etterpå nektet Black Debbath å levere tilbake trofeet.

Også i år har det vært bråk i forkant av Spellemannprisen, etter at Spellemann-komiteen har tilleggsnominert artister i kategoriene jazz og hip hop. Komiteen nekter å avsløre hvilke artister som er tilleggsnominert før etter prisutdelingen i kveld.

HETT PAR:</B> Aqua-Lene mottok juryens spesialpris fra Morten Harket. Etterpå visste hun ikke helt hva som var den største opplevelsen.