Sprengstoff for oljeindustrien?

Vannet som pumpes opp med olja og gassen, kan påvirke fiskens evne til reproduksjon.

Er virkelig oljeselskapene interessert i en åpen debatt omkring miljøet i våre havområder? En episode jeg var vitne til nylig, gir i alle fall grunn til ettertanke: Et «kneblingsforsøk» der en forsker med følsomme forskningsresultater ble for truende for oljenæringas representant.

I slutten av mars inviterte Statoil til seminar i Kabelvåg. Her skulle olje- og fiskerinæringa sammen snakke om miljø. Her møtte bl.a. representanter fra Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet, forskere tilknyttet oljeselskapene, uavhengige forskere, representanter fra ulike fiskerorganisasjoner og fra Nordland fylkeskommune.

På konferansen kunne Ole Arve Misund fra Havforskningsinstituttet legge fram ferske forskningsresultater som viser at selv ved lave konsentrasjoner av «produsert vann» (vann som kommer opp sammen med olja og gassen ved utvinning, og som skilles ut og slippes ut i havet igjen) vil alkylfenoler som finnes i dette vannet, virke som hormonhermere og påvirke fiskens evne til reproduksjon. Dette skjer fordi fiskens østrogennivå og rognmengden reduseres. Havforskningsinstituttet karakteriserer dette som en betydelig biologisk påvirkning. Når det i tillegg er slik at torsken tiltrekkes plattformene «som stæren til telegraflinjene», er det ikke vanskelig å se for seg at konsekvensen kan være alvorlig. I år 2000 ble det sluppet ut ca. 120 millioner kubikkmeter produsert vann fra oljevirksomheten i Norge.

Det er tydelig at dette er sprengstoff for oljebransjen, for mens forskeren pent og pyntelig legger fram sitt forskningsresultat, «sprekker» en av Statoils medarbeidere og avbryter hele innledninga. Han argumenterer rimelig aggressivt for at Havforskningsinstituttet ikke bør legge fram slike resultater før de er diskutert med Statoil, og mener ingen er tjent med feite overskrifter i media der dette kommer fram.

Etter oppfordring fra salen får Misund omsider fortsette sin innledning, og konkluderer med at erfaringene fra prosjektet så langt viser at vi ikke vet nok om langtidseffektene av produsert vann. Med referanse til «føre var»-prinsippet vil Havforskningsinstituttet anbefale at alt produsert vann må være renset for miljøskadelige forbindelser før det slippes ut i havet. Dette bør i praksis bety en betydelig reduksjon i oljevirksomheten fram til det utvikles metoder som sikrer miljøet for livet i havet.

Det er altså en klar interessekonflikt mellom fiskeri- og havbruksnæringa og oljenæringa. I denne konflikten er det oljenæringas interesser som vinner fram, mens fiskernes interesser må vike.

Det eksponeres i disse tider en voldsom optimisme i forhold til økt oljeaktivitet i Norskehavet og i Barentshavet. Det ble åpnet opp for oljeaktivitet nord for 62. breddegrad på tross av kraftige protester fra fiskerinæringa. Begrunnelsen for at oljevirksomheten på begynnelsen av 80-tallet kunne bevege seg inn i disse vitale gyte- og oppvekstområdene for våre viktigste fiskeressurser, var bl.a. at det skulle ha blitt utviklet såpass miljøsikre teknikker at det ikke skulle utgjøre noen faretruende risiko. Har denne aktiviteten blitt presset fram i et tempo som har tatt større hensyn til det å tjene raske penger på fossil kraft mens oljeprisene er høye, enn det å ta hensyn til at man ennå vet altfor lite om dens negative effekter på fiskens reproduksjonsevne og miljøgiftopphopning/kontaminering i næringskjeden?

Norges Fiskarlag har krevd troverdige svar på hvorvidt fiskeegg, larver og den marine fauna for øvrig påvirkes av det kontinuerlige utslipp av kjemikalier i oljeproduksjonen. Det burde ha kommet fram noen flere resultater etter 30 års oljevirksomhet.

Fiskerorganisasjonene har også kjempet en kamp mot de seismiske målingene i kystnære farvann. Det ble i Stortingsmelding nr. 26 (1993- 94) slått fast at regjeringen (og Stortinget) ikke gikk inn for letevirksomhet i bl.a. Nordland VII utenfor Lofoten, dette av hensyn til fiskeriinteressene. Fra seismikkselskapene benektes det at det å kartlegge havbunnen for oljeforekomster ved hjelp av kraftige lydsignaler (ultralyd) kommer inn under definisjonen leteaktivitet. Statoil mener seismiske undersøkelser ikke nødvendigvis vil føre til oljeboring. Men i virkelighetens verden er det liten tvil om at det vil bli foretatt prøveboringer dersom det påvises olje-/gassforekomster etter seismiske undersøkelser. I fjor ble det foretatt seismikkskyting utenfor Lofoten under store protester fra fiskerorganisasjoner og miljøorganisasjoner.

De seismiske undersøkelsene i seg selv er en trussel overfor fisken i det aktuelle området, da de har en skremmeeffekt så langt unna som 20 nautiske mil, og dermed fører til adferdsmessige endringer. De er ikke dødelige for fisken, men for egg og larver.

Norges Fiskarlag har gjentatte ganger tapt i kampen mot seismikkselskapene, som stadig oftere får innvilget søknader om å drive seismiske undersøkelser. Fiskerne taper i bruk av areal mens undersøkelsene foregår. Dessuten er det fortsatt lite forskere vet om effekten de seismiske undersøkelsene har på fiskens adferdsmønster over tid, og hvilken effekt det har på andre organismer i havet, for eksempel tobis og rauåte, som på hver sin måte er meget viktige faktorer i næringskjeden. På olje-, fisk- og miljøkonferansen i Kabelvåg krevde Norges Fiskarlag petroleumsfrie soner og stopp i seismisk aktivitet i områder som ikke er åpnet for leting.

Oljevirksomheten gir nordlendingene i underkant av 70 arbeidsplasser, mens atskillig flere lever av fisken i våre nordligste fylker. Fisk er vår nest største eksportnæring etter olje og gass, og er i enda større grad enn før blitt en viktig matvareressurs og oppfattes fortsatt som miljømessig trygg. Dette ble av Eksportrådets representant på konferansen vektlagt spesielt sett i sammenheng med etterspørselen av norsk fisk. Samtidig finnes det ikke noe eget forskningsmiljø i forhold til olje, fisk og miljø i Nordland. Nordland fylkeskommune har forsøkt å få opprettet et forskningssenter i mange år, men foreløpig finnes ikke forskningsstillinger som kan jobbe direkte i forhold til fiskermiljøet.

Oljevirksomheten eksporterte for over 280 milliarder kroner i fjor, mens fiskerivirksomheten eksporterte for 31,4 milliarder. Fiskerinæringa har vært Norges livsnerve i tusener av år - olja i noen tiår. Fiskerinæringa burde kunne gi oss mat- og livsgrunnlag i tusener av år - olja tar slutt om kanskje femti.

Har vi råd til å spille russisk rulett med vårt viktigste næringsgrunnlag? La fiskeriorganisasjoner og miljøorganisasjoner bli hørt. Oljevirksomheten må ikke føre an. Dette må bli et politisk tema som må komme på dagsordenen. RV støtter krav om petroleumsfrie soner og stans av skadelige kjemikalieutslipp. Dermed betyr dette stopp i produksjonsfelt hvor det foregår forurensning med produsert vann, ingen åpning av nye felt og forbud mot seismisk aktivitet i områder hvor det ikke er åpnet for oljeleting.