TEATER: En fortelling fra den greske mytologien gjenfortelles av en fransk 1600-tallsdramatiker, før det nytolkes nydelig på Det Norske Teatret.

Jean Racines «Fedra» handler om prøvelser som kan råke hvem som helst, når som helst: Om kjærligheten som bryter inn og slår deg ut av kurs i omstendigheter der fornuft og årvåkenhet er nødvendig, om situasjoner der det er umulig å være lojal mot dine nærmeste, og samtidig tro mot deg selv.

Følsomt Regissør Sigrid Strøm Reibo har fra før vist seg som en følsom fortolker av gammel litteratur, én som legger vekt på det psykologiske og emosjonelle. Sammen med sitt eminente ensemble bygger hun opp historien gjennom levende, nære dialoger, der Racines innfløkte aleksandriner med sitt faste rim og rytme høres ut som spontane uttrykk for det som tenkes.

Innslag av dans til dryppende musikk forteller mytene som er bakgrunnen for handlingen, og gir den et symbolsk og kroppslig lag.

Problemer i fleng Fedra (Gjertrud Jynge) er gift med kong Tesevs (Paul-Ottar Haga), enn kvinnekjær eventyrer som, som så ofte, er vekk. Hun har lenge vært forelsket i Hippolytos (Nicolai Cleve Broch), Tesevs' sønn fra et tidligere forhold, noe hun har forsøkt å undertrykke ved å drive ham fra hoffet.