Det var med skrekkblandet forventning at jeg lørdag bladde opp for å lese professor emerita Eva Lundgrens kronikk «Taushetens tid ble Talens tid».

Som en som alltid har likt å følge med på fenomener i randsonen, er Eva Lundgren et kjent navn. Tidlig på 90-tallet hevdet Lundgren at det fantes organiserte nettverk av satanister som både praktiserte menneskeofring og misbrukte barn rituelt. Ifølge boken La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep (1994) inkluderte misbruket både drikking av blod fra termos og tvangsforing med piller som fikk barna til å eksplodere. Noen år tidligere hadde Lundgren til og med hevdet at hun selv med nød og neppe hadde unngått å selv bli ofret under et «satanist-møte» . Noe som må ha vært en skremmende opplevelse som imidlertid ikke hindret henne i å senere delta som observerende deltaker i tre ulike satanistgrupper som alle beskrev grove voldtekter – i hvert fall om vi skal tro Lundgren selv. Det hører med til historien at hverken politi eller forskere noen gang har kunnet dokumentere eksistensen av slike handlinger, til tross for en rekke skrekkhistorier fra selvutnevnte avhoppere.