Sprikende bonusmateriale til en knakende god trailer

Anmeldelse: «Suicide Squad»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: På papiret er David Ayer den ideelle kandidaten til å regissere en superheltblockbuster. Filmografien hans kjennetegnes av smarte, velskrevne actionthrillere, med en regissørsignatur som er tydelig nok til at man kan kalle ham en auteur, men ikke påtrengende nok til at allmennpublikummet begynner å mistenke at de har å gjøre med en kunstner. Og med filmer som «Fury» og «End of Watch» har han bevist at han kan få både filmstjerner og karakterskuespillere til å levere minneverdige rolletolkninger.

Spesialstyrke«Suicide Squad» starter da også lovende, der den med et rastløst og tettpakket filmspråk introduserer en hel liten armé av superhelter, superskurker og samvittighetsløse leiesoldater, mens lydsporet kverner på som om noen har latt Spotify stå på i bakgrunnen. Filmen tar opp tråden etter «Batman v Superman», og kretser rundt etterretningsagenten Amanda Wallers plan om å sette sammen en spesialstyrke bestående av kriminelle med unike evner for å bekjempe overmenneskelige trusler av Supermanns kaliber. Og det den såkalte Task Force X mangler i kvalitet tar den igjen i kvantitet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer