SE TRAILEREN: «Suicide Squad». Vis mer

Sprikende bonusmateriale til en knakende god trailer

Anmeldelse: «Suicide Squad»

FILM: På papiret er David Ayer den ideelle kandidaten til å regissere en superheltblockbuster. Filmografien hans kjennetegnes av smarte, velskrevne actionthrillere, med en regissørsignatur som er tydelig nok til at man kan kalle ham en auteur, men ikke påtrengende nok til at allmennpublikummet begynner å mistenke at de har å gjøre med en kunstner. Og med filmer som «Fury» og «End of Watch» har han bevist at han kan få både filmstjerner og karakterskuespillere til å levere minneverdige rolletolkninger.

Suicide Squad

3 1 6

Action, eventyr

Regi:

David Ayer

Skuespillere:

Will Smith, Margot Robbie, Joel Kinnaman, Jai Courtney, Jared Leto, Ben Affleck, Viola Davis, Cara Delevingne m.fl.

Premieredato:

5. august 2016

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Suicide Squad

«Selvmordssjarmbomber.»
Se alle anmeldelser

Spesialstyrke
«Suicide Squad» starter da også lovende, der den med et rastløst og tettpakket filmspråk introduserer en hel liten armé av superhelter, superskurker og samvittighetsløse leiesoldater, mens lydsporet kverner på som om noen har latt Spotify stå på i bakgrunnen. Filmen tar opp tråden etter «Batman v Superman», og kretser rundt etterretningsagenten Amanda Wallers plan om å sette sammen en spesialstyrke bestående av kriminelle med unike evner for å bekjempe overmenneskelige trusler av Supermanns kaliber. Og det den såkalte Task Force X mangler i kvalitet tar den igjen i kvantitet.

Overbefolkning har vært et tilbakevendende tema i diskusjonen av superheltfilmer, og mens oppfatningen om at disse filmene skal begrense seg til én superskurk og en håndfull helter synes utdatert, lar det seg vanskelig benekte at det er veldig trangt om plassen i «Suicide Squad».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trengsel
For det er ikke bare selve selvmordsskvadronen – under ledelse av Will Smith, Margot Robbie, Joel Kinnaman og Jai Courtney – som skal få sin tilmålte tid i rampelyset, det skal også gjøres plass til Ben Afflecks Batman, Jared Letos Joker og referanser til begge Snyders Supermann-filmer. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om filmens egentlige skurker, som spilles av henholdsvis Cara Delevingne og en dataanimert skikkelse av uspesifisert mytologisk opphav, samt Viola Davis i rollen som den skruppelløse Waller.

Trengselen går ikke bare på bekostning av muligheten til å fortelle en sammenhengende historie, til slutt blir det også umulig for Ayer å opprettholde samme toneleie i mer enn noen minutter av gangen. Filmen spriker i alle retninger, hvilket regissøren potensielt hadde kunnet håndtere hadde det ikke vært for at det hele er bygget opp rundt en stor, glorete spesialeffekt som ser ut som om den er hentet rett ut av Paul Feigs «Ghostbusters», og som fullstendig overskygger det mellommenneskelige dramaet som står så sentralt i både Ayers filmografi og de beste «Suicide Squad»-tegneseriene.

Ettertanke
Som i «Ghostbusters» sitter man dermed igjen med et lappeteppe av morsomme enkeltscener og trailervennlige øyeblikk, som aldri smelter sammen til en helhet, og som heller ikke er gjenkjennelig som en David Ayer-film.

De siste årene har forholdet mellom blockbustere og trailere blitt snudd på hodet, og mens blockbustertraileren framstår som vår tids viktigste filmsjanger, fortoner filmene de er klippet sammen av seg ofte som en ren ettertanke. «Suicide Squad» er altså ingenting om ikke tidstypisk, men for kinopublikummets skyld skulle man ønske Ayer hadde fulgt George Miller og Zack Snyders eksempel, og virkelig omfavnet trailerens fortellerteknikk som filmatisk metode.