Anmeldelse: Herbjørg Wassmo, «Mitt menneske»

Springende og pompøst

Wassmos voluminøse kunstner- og kjærlighetsroman er seig materie.

KRYPTISK: Wassmos siste roman er substansløs i all sin dybde, mener anmelder. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KRYPTISK: Wassmos siste roman er substansløs i all sin dybde, mener anmelder. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

«Hun er hans menneske. Ikke for at han skal eie henne. Men for at han skal møte henne med kjærlighet.»

Møt Rut og Gorm. Han leder et stort handelshus i Bodø, er skilt og har en datter. Boka åpner med at søsteren Marianne forsøker å ta livet sitt. Hun bærer på en skam så stor at hun ikke kan leve med den. Gorms far tok livet sitt mange år tidligere, og Gorm følte seg tvunget til å overta familiebedriften. Rut er billedkunstner, som engang brøt opp fra et liv som småbarnsmor og lærer der i nord. Også Rut har sitt å stri med. Hennes tvillingbror ble jaget i døden da han var ung. Nå skal hun ha stor utstilling i Oslo. Det blir skandale. Hennes tidligere elsker og gallerist har sluppet noen «sengebilder» av henne til tabloidpressen, og Rut er rasende.

Knugende oppvekst

I denne boka, som spenner fra 1984 fram til i dag, følger vi Gorm og Ruts kjærlighetshistorie. Vi møtte dem første gang i «Det sjuende møte» (2000), der mange av scenene i denne boka er hentet fra. I det hele tatt er denne voluminøse romanen som et potpurri over typiske Wassmo-romaner. En knugende oppvekst på et småsted i nord, sterke kvinner som bryter med konvensjonene, hint om incestuøs skam, selvmord, stor kjærlighet og enda større kunst.

Mest dominerende er fortellingen om Ruts kunstnerliv, og den hensynsløshet som må til for å være seg selv og kunsten tro. Her har Wassmo snudd kjønnsrollene på hodet. Kanskje mest dristig når Rut lar Gorm være nakenmodell for sine bunnløst ærlige malerier. Det er noe Nerdrumsk over scenen der Gorm får ereksjon mens han ligger modell: «Hun holdt pusten. Holdt inne. Helt til penishodet sto der med hele sin perlemorsfargede bue. Da grep hun blokk og kullstift fra bordet. Satte seg i skredderstilling på gulvet foran sofaen. Målbevisst og raskt streket hun opp det som først kom til å falle».

For også Gorm blir frigjort i samlivet med Rut. Han bryter opp fra familiebedriften og begynner å studere litteraturhistorie, inspirert av Thomas Manns «Trolldomsfjellet». Akkurat forbindelsen her er litt uklar for meg. Før vi vet ordet av det er han blitt en norgesberømt essayist og novellist, og det blir etter hvert en historie om et modig kunstnerpar som gir hverandre rom og åpenhet og autentisk kjærlighet, i frihet som Ibsen kanskje ville sagt.

Velskrevet

I et Dagblad-intervju i sommer sa Wassmo at hun er en ubevisst forfatter som lar seg flyte med, men at hun synes redigering er grusomt.

Det er overtydelig i denne riktignok velskrevne, men svært utflytende romanen. Den består av voldsomme scener, kryptiske henvisninger, drømmer, sterk kjærlighet og enda sterkere kunst. Men det blir så substansløst i all sin dybde. Bedre blir det ikke av at Wassmo selv dukker opp i en ganske ubeskjeden heltinne-rolle som den berømte, ydmyke og nærmest klarsynte forfatteren.

De mange dialogene skrevet på ramsalt nordlandsdialekt gjør ikke boka mindre seig å komme gjennom: «Æ treng å finn ut kem æ e. – Kem du e?».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer