Springsteen med skattkiste

Hver gang Bruce Springsteen har utgitt en ny LP eller CD, har han hatt et problem. Nærmere bestemt et luksusproblem. Han har, som han selv uttrykker det i tekstheftet til denne fire CD-ers boksen, lagd «mye mer musikk enn han har kunnet bruke på en gang».

Resultatet av dette, forteller han i et hefte (som for øvrig burde vært mye mer utfyllende), er at «en masse musikk, blant annet en del av mine favorittlåter, ikke ble utgitt». Nå kommer 56 av disse sangene, innspilt i perioden 1972-1995, ut på fire CD-er. I tillegg byr Springsteen på ti kjente låter i nye versjoner; blant annet noen flotte, spontane demo-pregete versjoner av tidlige låter som «Growin' Up» og «It's Hard To Be A Saint In The City», en hardkjørt versjon av «Pink Caddilac» og en unplugged-versjon som gir en ny stemning til «Born In USA».

  • Samlingen som helhet kaster knapt noe nytt lys over Springsteens formidable innsats som rock'n roll sanger og komponist. Snarere tvert imot gir den bilde av en artist som har vært imponerende trofast mot sitt eget prosjekt; formidlingen av grunnleggende stemninger hos den generasjonen han har vært
  • I skjæringspunktet mellom drømmen om kjærlighet og frykten for katastrofe forteller Springsteen om rastløshet, uro, ekstatisk livslyst, selvdestruksjon, moralske konflikter, fandenivoldsk aggresjon, sårbar lengsel - formidlet med et unikt musikalsk uttrykk. Dette uttrykket er konsekvent, og så gjenkjennelig at det er en merkelig erfaring å lytte til denne boksen. Det er som å få hele karrieren rullet opp på ny, via sanger du ikke har hørt før, men som er så springsteenske at de likevel gir en slags greatest hits-opplevelse.
  • Musikalsk representerer CD-ene forskjellige epoker; den ungdommelige lidenskapen på den første, deretter Born To Run-epoken med tyngre arrangementer og sterkere konflikter via 80-talls fasen med dypere melankoli, kombinert med leting etter enklere virkemidler og til slutt: 90-tallet med den engasjerte, opprørte, medlidende - og samtidig kunstnerisk lavmælte Tom Joad-epoken.
  • Hele denne utviklingen speiles på sitt vis på denne boksen. Jeg tror det er nokså unikt at en artist av Springsteens kaliber har kunnet oppsummere sitt eget verk på denne måten og samtidig gi sine fans nær sagt et flunkende nytt materiale å forholde seg til. The Boss? Joda, har bærer fortsatt tittelen med tilstrekkelig grad av verdighet.

et slags symbol for. Uavhengig av skiftende motebilder i popmusikkens verden har Springsteen forsøkt å utforske vilkårene for å finne seg til rette i en turbulent verden. Selv om de politiske motivene sjelden kjennes påtrengende, lever de skikkelsene han skriver om, alltid i skyggen av et USA som bærer i seg drømmen om et godt liv, men som samtidig gir rike muligheter for stikk motsatte. Denne holdningen gjenspeiles kanskje aller sterkest på «Nebraska» - aksen i Springsteens verk.