UNGDOMSBOK: Hans Olav Lahlum har skrevet sin første ungdomsbok. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UNGDOMSBOK: Hans Olav Lahlum har skrevet sin første ungdomsbok. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Spriter opp ungdomslitteraturen med creepy krim

Hans Olav Lahlum og Thomas Enger debuterer med hver sin i høst.

ANMELDELSE: Jørn Lier Horst rykket nylig ut og mente 70- og 80-tallets ungdomsbøker med traurige temaer som skilsmisse, sykdom og død, har ødelagt en hel generasjon lesere, spesielt gutter.

UNGDOMSBOKDEBUTANT: Thomas Enger.
Foto: Hans Arne Vedlog
UNGDOMSBOKDEBUTANT: Thomas Enger. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Horst vil bøte på det med å lage krimserier for barn og unge. Flere krimforfatterkolleger gjør som han. Nå sist Thomas Enger og den allestedsværende Hans Olav Lahlum. Deres ferske ungdomskrimmer burde være appetittvekkende nok.   

Enger best
Selv holder jeg en knapp på Engers «Den onde arven». Ikke fordi den er formfullendt, men fordi han bruker ingredienser fra ulike spenningssjangre — med hell. Boka promoteres da også som 10 prosent fantasy, 70 prosent thriller og 20 prosent krim. Jeg ville slengt på 20 prosent grøss i denne boka, som er lagt til en liten landsby i England. Der bor 16 år gamle Julie med sin gjerrige, gamle bestefar. Faren forsvant da hun var ett år gammel, og moren ligger på sykehjem.

Spriter opp ungdomslitteraturen med creepy krim

Julie er en typisk fantasyheltinne; et rødhåret bebrillet mobbeoffer. Hennes stusslige tilværelse forandrer seg da hun finner en mystisk penn nedgravd i den trolske Uhuriaskogen. Den gir henne superkrefter og gjør henne synsk. Da kan hun ta igjen mot sine bødler. Men det koster. Grusomme ting begynner å skje: Dyrene skyr henne — foruten tretten skumle ravner — det skjer uforklarlig værforandringer og mord.

 
Oppfølger?
Plottet er like finurlig som det er fantasyrikt. Dobbeltgjengermotiv, svart ondskap, en slektshemmelighet fra attenhundretallet, trolldom og en skjebnetung familiearv. Enger har mer grep om action og plott enn persontegninger. Her er også visse unødig brutale passasjer, samt at det går vel fort i svingene mot slutten.

Men det er en bok med høyt tempo og sitrende spenning. Samt en creepy avslutning som åpner for at her kan det komme en oppfølger eller to. At Enger har lagt handlingen til England og brukt britiske navn, kan tyde på at han satser på et internasjonalt marked. Der vil jeg tro han får drahjelp av sin suksessrike voksenkrim om Henning Juul, som er oversatt til 23 språk.  

Tradisjonelt og uskyldig
Hans Olav Lahlums «Huset ved havet» er mer tradisjonell og uskyldig ungdomskrim. Der følger vi 17 år gamle Nicolai og kjæresten Bea. De har sin første ferie sammen, i et gammelt nordlandshus som Nicolais vestkantfar har fått for en billig penge. Et skjebnesvangert hus, skal det vise seg. Den gamle damen som bodde der døde under mystiske omstendigheter. Det gjorde også hennes ene sønn mange år tidligere. Mens hennes andre sønn forsvant etter et uforklarlig båtforlis der fem unge fiskere omkom. Den lille bygda er fremdeles preget av ulykkene.  

Spriter opp ungdomslitteraturen med creepy krim

Vi følger vekselsvis jeg-stemmene til Bea og Nicolai, da de begynner på nøste opp i mysteriet. Boka krydres av at de to har planlagt å ligge sammen for første gang. Det blir stadig blir utsatt - av sjenanse, misforståelser og ungdommelig usikkerhet, men etterhvert også av mer dramatiske hendelser som et ansikt i vinduet, innbrudd og mord.

«Huset ved havet» er krim helt etter oppskriften. Med langsom opprulling og relativt overraskende skyldige. Lahlum skriver godt og samvittighetsfullt, men nokså omstendelig. I en bok som er spennende nok, men litt pasjonsløs.