RÅTTENT: Noe er pill råttent i Bærum kommune. Det er premisset for Lars Lenths andre roman. FOTO: Thomas Rasmus Skaug/Dagbladet
RÅTTENT: Noe er pill råttent i Bærum kommune. Det er premisset for Lars Lenths andre roman. FOTO: Thomas Rasmus Skaug/DagbladetVis mer

Sprudlende underholdning fra Bærums bakside

Lars Lenth kan mer enn å fortelle fiskeskrøner.

ANMELDELSE: Det har stort sett pleid å dreie seg om fisking der Lars Lenth dukker opp. Han har tidligere skrevet flere bøker om fluefiske, og debuterte skjønnlitterært i 2007 med «Den samme elva» - en fluefiskeroman. Det er derfor ikke overraskende at hans nye roman begynner med en mann som skal ut og dorge etter sjøørret utenfor Fornebulandet.

Men istedenfor ørret drar Trond Bast i land øret til en polsk fremmedarbeider, som står på fem meters dyp med leca-blokker på føttene.

Hendelsen rister liv i den resignerte advokatfullmektigen Leo Vangen, en tidligere stjernestudent som har trukket seg tilbake til familieboligen for å drikke øl, filosofere og lytte til Joy Division. Likfunnet gjør det dessuten glovarmt under føttene til Terje Klavenes, en iskald, Ibsen-siterende forretningsmann som misbruker østeuropeiske arbeidere gjennom jobben og filippinske au pair-jenter privat.

Bærums skyggeside Det blir et kappløp om hvem som først kan få satt den andre ut av spill. Jakten tar leserne med gjennom alle skyggesjatteringer av Bærum kommune.

Historien har utgangspunkt i den storstilte utbyggingen av leiligheter på gamle Fornebu flyplass. I boka er hele prosjektet gjennomkorrupt og muliggjort ved grov utnyttelse av arbeidskraft, mens prosjektlederne går over lik for å unngå at noen stikker kjepper i hjulene deres. Kjente fenomener, men som satire ville boka vært tam og forutsigbar.

Forbannet morsom Derimot funker den utmerket som en funky feelgood-roman med høyt tempo, drevet av forfatterens kvikke fantasi, solide doser svart humor og et imponerende språklig overskudd.

Sprudlende underholdning fra Bærums bakside

Historien er verken original eller særlig komplisert, den er bare forbannet morsom. Lars Lenth skriver rett og slett så busta fyker; spesielt treffer han med de fantasifulle portrettene av bokas rikholdige og sluskete persongalleri, blant dem en torpedo med Senterparti-tatovering på kinnet. Og samtidig holdes hele historien mer eller mindre på jorda av Lenths enorme forråd av førstehåndskunnskap om fisking, golf og lokal geografi.

Kort sagt: Lars Lenth kan langt mer enn å fortelle fiskeskrøner. Om ikke det er akkurat dét det var?