(Dagbladet): Høstutstillingen har i nesten 130 år vært både elsket og hatet, og er den utstillingen som tradisjonelt skaper mest furore i norsk offentlighet.
Edvard Munch er blant kunstnerne som har sjokkert publikum under Høstutstillingen. Da han stilte ut maleriet «Syk Pike» der i 1886, ble det slaktet i pressen, og publikum stod tettpakket rundt bildet, noen skal ha spyttet på det, noen lo og hånte bildet, i følge Fineart.no. Men bildet ble siden kjøpt opp av Nasjonalgalleriet, der det fortsatt henger.
Siden har den årlige utstillingen, som ble initiert av blant andre Erik Werenskiold, Fritz Thaulow, Christian Krohg i 1882, skapt gisp blant publikum, og fete overskrifter i avisene.
Folk lar seg sjokkere av enkeltverk, eller så blir det overskrifter av at utstillingen er for kjedelig.
Dagbladets kunstanmelder, Arve Rød, tror utstillingen får så mye oppmerksomhet fordi mange ser den, men mener imidlertid ikke at utstillingen lenger evner å sjokkere.
- Før var Høstutstillingen det viktigste som skjedde innen norsk kunst, og var det norske svaret på Paris Salongen. Det å komme med var karrièrebestemmende for norsk kunstnere. Men slik er det ikke lenger, og nå sjokkerer den sjelden. For noen gir den kanskje et lite septembersjokk, men i oktober er det meste glemt, sier han.
Åpner i helgen
Årets Høstutstilling åpner i helgen, 10. september. Også i år er det flere bidrag som vil skape interesse, mener årets juryleder Anne Karin Jortveit.
- Høstutstillingen har et viktig fundament gjennom sin lange historie, og er en av de få utstillingene som har det ståstedet, blant annet derfor får den mye oppmerksomhet. Den favner høyt og lavt, og lager møtepunkt mellom kunstnere som ellers ikke ville møttes i norsk kunstliv, sier hun.
I fjor var det 2102 innsendte bidrag til utstillingen. I år har hele 2600 søkt om å få stille ut, mens 75 kunstnere og 96 ulike verker har sluppet inn gjennom det trange nåløyet.
Mennesker på reise og flukt er blant de tematiske gjengangerne i år.
- Hver Høstutstilling blir forskjellig, og er et resultat av de kunstnerne som faktisk søker. I år er den blitt ettertenksom og har et alvor. Temaene er ikke skrevet med store bokstaver, men er både konkrete og antydende. Kunstnere i år er blant annet opptatt av det nomadiske, naturen og at mennesker nå lever i en sårbar tid, sier Jortveit.
Flere kontroverser
Mange av Norges mest kjente kunstnere har deltatt på Høstutstillingen. Navn som Erik Werenskiold, Fritz Thaulow, Christian Krohg, Inger Sitter, Marianne Heske, Odd Nerdrum, Morten Krogvold, Håkon Gullvåg, Pushwagner og Matias Faldbakken er blant de ulike, anerkjente kunstnerne som har stilt ut under det som også kalles Statens Kunstutstilling.
Kunstkritiker Arve Rød forteller at oppslutningen om utstillingen på 90-tallet var nærmest ikke-eksisterende.
- Da hadde utstillingen så dårlig rykte at det nesten var skadelig for karrièren å stille ut der, og kunstkjennere frarådet unge kunstnere å delta. Men nå har dette snudd igjen. Men utstillingen sjokkerer sjelden. De siste utstillingene har vært pene, pyntelige og rolige affærer, mener Rød.
Årets juryleder, Anne Karin Jortveit, spår imidlertid en minneverdig utstilling.
- Over 20 000 mennesker ser denne utstillinga hvert år, så den har et stort nedslagsfelt. Årets utstilling har ennå ikke åpnet, og jeg håper ikke den er glemt allerede i oktober. Det er ikke nødvendigvis slik at det er den kunsten som er mest høylydt som blir husket. I år rommer Høstutstillingen mange sterke, men lavmælte arbeider. Kanskje er det nettopp slike som fester seg i folks hukommelse, sier hun.
Minneverdige verk
Blant kunstnere som tidligere har sjokkert under utstillingen, er Rita Marhaug som fikk besøkende til å sitte på ryggen hennes og høre hennes tekster på øret, mens kunstneren selv krabbet på alle fire i 1997.
Arve Rød husker selv best historien om landskapskunstner Magne Håland som ble refusert så mange ganger at han til slutt sendte inn verket «Full rulle», av en hund som tisser, under pseudonym til utstillingen i 1990.
- Han ble så fornærmet at han lagde et ekspresjonistisk kunst, og kalte seg Derzot Rendyat, en omskrivning av «det er så trendy at». Da kom han med. Det var morsomt, mener Rød.
Det har også opp igjen årene vært en rekke folk som parodierer over samtidskunsten.
Noen av kontroversene
Missegeneral Geir Killingland krevde i 2006 flere bilder fjernet fordi han mente de var framstilt slibrig, i en for seksuell kontekst.
Odd Nerdrum er en av kunstnerne som har stilt ut ved Høstutstillingen flere ganger og har skapt utallige overskrifter. Han har også protestert da han ble refusert, og i 1995 hentet han ned et maleri av Cato Zahl Pedersen som han mente var montert feil, ifølge Aftenposten. I 2012 stilte Nerdrum ut et dramatisk bilde, med referanser til 22. juli, som var så sterkt at Høstutstillingen måtte advare publikum.
Samme år fikk tegneserieskaper og dramatiker Christopher Nielsen oppmerksomhet for sin likkiste med mahogni-penis, og at han tagget provoserende budskap som «fuck rosetoget» og oppfordringer om å slippe fri NOKAS-ranere på sine verker.
Prest Gyrid Gunnes skapte overskrifter da hun i 2014 stilte opp på utstillingen og ba bønner til Allah hver søndag.
Utstillingen har også vært et sted der debutanter kan få oppmerksomhet, som da Ina Bache-Wiig stilte ut verker basert på uoppklart barnedrap og pikante ungpikers nettfoto.
