Squirrel Nut Zippers

Retro er inne akkurat nå, og det gir alternative grupper som Squirrel Nut Zippers en sjanse.

Det kan ikke bare avfeies som billig nostalgi når stadig flere artister ser bakover og hyller den gamle musikken, enten det dreier seg om 50-talls blues-jazz-swing-rockabilly à la The Brian Setzer Orchestra - og Vidar Busk for den saks skyld - Cuba-bølgen som skyller over oss eller, som her, 20- og 30-tallsjazz og storbandswing.

Humor

Sjumannsbandet Squirrel Nut Zippers ble startet i 1993 av låtskriver Jim Mathus (vokal/gitar/trombone) og Katharine Whalen (gitar/banjo), og har frontet retrobølgen i noen år. Men gjennombruddet kom først med album nummer to, «Hot», i 1997. Singelen «Hell» ble en crossoverhit som ble spilt hyppig på rockstasjoner og til og med fant veien til MTV.

Jazzpurister rynker litt på nesa på grunn av den underliggende humoren i musikkuttrykket, og mener nok de fleiper vel mye med noe så hellig som jazzen.

Men Nut Zippers er blitt hippe, og nå er oppfølgeren fra i fjor endelig tilgjengelig i Norge. Den bør alle med et åpent sinn og sans for gamle dager unne seg, men vær obs på at det kan være vanskelig å sitte stille. Test deg selv med «Trou Macacq», en rytmefest signert bandets andre låtskriver Tom Maxwell (vokal/gitar/saksofon/klarinett) - sentral i lydbildet sammen med de øvrige blåserne, komplettert med trommer, bass, fele, piano og steel-gitar.

CD-rom

Men om partyfaktoren er høy, bidrar Whalen - en sløy vokalist i Billie Holiday-tradisjonen - til at tempoet tas ned i en strålende ballade som «Low Down Man» og den sigøynerinspirerte «My Drag». Med en skrudd «Ghost of Stephen Foster» som et annet ytterpunkt, står «Perennial Favorites» fram som et friskt og helstøpt totalkonsept som holder som et skudd - også i 1999.



Squirrel Nut Zippers ser da framover også, og byr på CD-rom med bl.a. liveklipp og intervjuer på kjøpet.