Sri Lankas religiøse nasjonalisme

Sri Lanka er ved siden av Bangladesh og Nepal et av de tre asiatiske landene som er prioritert i Norges bistandspolitikk. Et viktig fokus for Norges støtte til Sri Lanka er å bidra til fred og forsoning mellom den singalesiske majoriteten og den tamilske delen av landets befolkning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Sri Lanka herjes av en særdeles brutal borgerkrig mellom den statlige hæren og geriljabevegelsen LTTE, gjerne kalt De tamilske tigrene, med baser i de tamil-dominerte områdene i nord. Krigen har pågått lenge, og fra et kynisk ståsted kan man si at den er blitt en organisk del av det daglige liv i Sri Lanka. Den kan ha skapt så mye som 400000 arbeidsplasser i hæren, private sikkerhetstjenester og tilstøtende næringer, og de ekstra skattene som staten krever inn for å betale sin krigsmaskin, bidrar til å holde inflasjonen nede. Fra et menneskelig ståsted ser man imidlertid først og fremst lidelsene krigen har medført. 55000 mennesker er drept, og over en halv million tamiler har flyktet fra landet. Selv om regjeringshæren har oppnådd viktige militære seire de siste par årene, ser ikke fred og forsoning ut til å være i sikte. Et av momentene som forhindrer en tilnærming mellom de stridende partene er mentaliteten til mange av buddhistmunkene på øya. Sterke krefter i det buddhistiske munkefellesskapet på Sri Lanka har i flere tiår påvirket både politikere og vanlige singalesere til å bekjenne seg til en religiøs nasjonalisme hvor buddhistiske singalesere er de eneste rettmessige innbyggere i Sri Lanka, og tamilene sees som inntrengere i landet. Hvis Norge som del av det internasjonale samfunnet, skal hjelpe Sri Lanka til å oppnå målene om fred og forsoning mellom singalesere og tamiler, vil det være ønskelig med en viss bakgrunnskunnskap om hvordan den buddhistiske nasjonalismen på Sri Lanka oppsto.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer