Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

SSB-striden:

SSB opp av grafen

De mektigste aktørene har interesse av å lukke SSB-striden med høringen i morgen. La oss håpe de ikke får det til, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

I dag, onsdag, skal det være høring om SSB-striden i Stortinget. Selve finalen i saken som fanget alle mediers oppmerksomhet på tampen av fjoråret.

For kort å rekapitulere: SSB-sjef Christine Meyer trakk seg fra stillingen, men ikke før hun hadde gjennomført et generaloppgjør med finansminister Siv Jensen. Hun anklaget ministeren for å ha snudd kappen etter vinden, og gått fra støttende til å vise mistillit da kampen om innvandrerregnskapet ble det altoverskyggende temaet i debatten om den omfattende omorganiseringen av byrået.

Den offisielle hensikten med høringen i morgen er å forsøke å komme til bunns i hvem vi kan feste mest lit til. Som et slags oppgjør i en detektivfortelling.

Det er to grunner til at det ikke blir slik, og flere grunner til at det ikke bør bli slik. Men la oss begynne med det første:

Siv Jensen sitter så trygt i stolen som finansminister og leder av et stort regjeringsparti, at denne saken for lengst har sluttet å true hennes posisjon. Bevisbyrden hviler tungt på henne, etter at hun i to runder med skriftlige svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen har manglet svar og bevis for at hun faktisk var kritisk til omstillingen i SSB, på en måte som ikke Christine Meyer tilpasset seg og justerte for.

Likevel trenger Jensen sannsynligvis ikke å være særlig bekymret for det som skal møte henne når høringen begynner i morgen ettermiddag. Hvilket bringer oss over på grunn nummer to:

Opposisjonen har egentlig ikke noen interesse av å nagle finansministeren skikkelig. Med Arbeiderpartiet i spissen var de kritiske til omleggingen i SSB. I flere runder stilte de spørsmål til Siv Jensen i Stortinget om ikke endringene i byrået ville være ødeleggende for leveransene til myndigheter, offentligheten og partene i arbeidslivet. Siv Jensen stilte seg tydelig bak, og forsvarte, omorganiseringen.

Det var altså før endringene i SSB førte til at «innvandrerregnskapets far», Erling Holmøy, lå an til å bli omplassert - og hele debatten om SSB ble en enorm politisk belasting som Siv Jensen måtte manøvrere seg ut av.

Hvis opposisjonen er for grundige i kritikken, vil de på et vis gi Siv Jensen rett. De vil ikke angripe henne for å ha stoppet omstillingen, bare for begrunnelsen og tidspunktet. Det kan være prisverdig i seg selv, fordi det nærmer seg kjernen i saken: Angrepet på SSBs uavhengighet. Men det holder ikke hvis det stopper der. Og det er det all grunn til å tro at det gjør.

Regien som er lagt opp for høringen i morgen, bærer bud om dette. NHO og LOs sjeføkonomer åpner av en eller annen grunn ballet, og skal i over en time gjenta og utbrodere sin kritikk av omstillingen i utgangspunktet - og sin uforbeholdne støtte da den ble stanset.

Dermed blir de som har jobbet for å modernisere SSB forsøkt parkert fra start. Som en beleilig følge av dette igjen, får både Siv Jensen alibi for sin handling - og opposisjonens støtte for sitt kritiske utganspunkt.

Litt kjefting og mistenkeliggjøring, men ingen dyp kritikk. De mektigste aktørene har interesse av at høringen ender uten at noen forlater Stortinget med dype kloremerker.

Morgendagens seanse bør egentlig ikke ende med noen klar konklusjon. Høringen bør være en åpning mot veien videre for SSB, og det avgjørende for byråets framtid som sentral, norsk samfunnsinstitusjon: uavhengighet og derigjennom muligheten til å videreutvikle seg faglig.

Det er dette som egentlig står på spill, ikke om Siv Jensen eller Christine Meyer er skurken.

Finansdepartemenet som eier av SSB skal naturligvis ha mulighet til å bestemme retning og legge føringer for hva som skal gjøres og prioriteres. Men ikke hvordan. Det er et faglig spørsmål som må avgjøres av byrået selv. Det er selve kjernen i uavhengigheten. Sikkerheten vi har for at statistikkproduksjonen skjer ut fra forskningsmessig erkjennelse, og ikke politisk styring. Som i siste instans sikrer faglighet, og hindrer fusk.

Da er det ikke bare viktig å gjennomføre den relativt ukontroversielle delen av omstillingen i SSB - modernisering av datainnhenting. Også forskningen må utvikle seg. Som spydspiss i byrået og for å spille sammen med statistikkproduksjonen- og formidlingen. For å gjøre den bedre, og dermed til et mer presist styringsverktøy til det beste for landet.

Da er det en forutsetning at forskerne i SSB, som all andre forskere, stiller seg åpen for internasjonal fagfellevurdering. Det er en prinsipiell tilnærming som har ligget som en viktig motivasjon for moderniseringen av forskningsavdelingen, som Siv Jensen og den borgerlige regjeringen fortjenstfullt støttet,

Dessverre havarerte den i politisk strid og forvirring. Det mest blodomtåkete politikkområdet vi har - innvandringspolitikken - ga rom for det siste nådestøtet.

Den som klarer å få moderniseringen på sporet igjen, fortjener en blomst. Eller i det minste en hyggelig graf.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook