St. Hallvard - Oslos skytshelgen

Kanskje trenger vi et annet forbilde for Oslo enn Hallvard i tiden fremover, og kanskje passer det bedre med «helgenkongen» Håkon den 5. Magnusson?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

15. mai hvert år feirer mange Oslo-borgere St. Hallvards dag. Det man feirer er imidlertid ikke hans fødselsdag, men hans dødsdag, 15. mai 1043. Som for enhver annen helgenmartyr representerer den dag døden inntrådte, vedkommendes nye fødselsdag. Oslos helgen er som brorparten av dens innbyggere en «innflytter» til byen. Slik sett er han på mange måter en passende skytshelgen for borgerne her innerst i Viken, selv om han var død og skrinlagt ved ankomsten. Hvem var så St. Hallvard? Han skal ha vært sønn av Vebjørn og Thorny og vokste opp på gården Huseby i Lier, ikke langt fra Drammen. På morssiden skal Hallvard ifølge legenden ha vært i slekt med Olav Haraldsson, mer kjent som St. Olav. Som sin far ble Hallvard tidlig engasjert i handelsvirksomhet. Kremmeryrket virker umiddelbart uforenlig med de dyder man forbinder med en potensiell helgen. Legenden forteller oss imidlertid at Hallvard i ung alder laget seg to ulike vekter. Dette gjorde nok også andre kjøpmenn i middelalderen, men med en noe annen hensikt enn ham. For Hallvard var poenget at han ved kjøp og salg kunne betale minst til seg selv og mest til sin neste. Som alle andre helgener fremstilles Hallvard med en rekke Kristus-liknende kvaliteter, men det er hans nestekjærlige og uegennyttige fremferd som betones. Han døde i ung alder, fordi han forsøkte å beskytte en gravid kvinne som urettmessig var beskyldt for tyveri. Hallvard ble drept med pilskudd og senket i Drammensfjorden bundet med vidjekvister fast til en sten. Det ble oppfattet som et mirakel at han på tross av den tunge ballasten rundt halsen fløt opp igjen fra bunnen ikke lenge etter drapet. # Gradvis ryktes det ut over hjembygdens grenser at folk som besøkte hans grav oppnådde bedre helbred. Da Oslo-bispen skulle innvie Kristkirken (Hallvardskatedralen) i første halvdel av 1100-tallet, trengte man relikvier til innvielsen, og Hallvard ble ansett som en passende regional kandidat. Hallvard ble flyttet fra sin opprinnelige grav, skrinlagt og skrinet ble deretter satt opp over høyaltret. Skrinet med Hallvards relikvier skal ha befunnet seg i katedralen frem til november år 1532. Dets videre skjebne kjenner vi ikke. Denne skjebne delte Hallvard med landets øvrige helgener.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer