KUPPEL: Kjell Lunds nedadvendte kirkekuppel er St. Hallvard Kirke og Klosters mest spesielle trekk. Foto: Lund + Slaatto Arkitekter
KUPPEL: Kjell Lunds nedadvendte kirkekuppel er St. Hallvard Kirke og Klosters mest spesielle trekk. Foto: Lund + Slaatto ArkitekterVis mer

St. Hallvards himmel

I St. Hallvard Kirke og Kloster strekker himmelen seg ned mot menigheten.

NORSK ARKITEKTUR: Utvendig ser St. Hallvards Kirke og Kloster ut som en kube. Inne er kirkerommet sirkelrundt. Ned i det henger en stor omvendt kuppel, vendt mot menigheten, ikke mot himmelen.

Oppfordringen er klar: Gå i deg selv.  

UTVENDIG er stilen brutalistisk, med materialer som teglstein og ubehandlet betong.

Arkitekten bak, Kjell Lund, har sammenlignet den firkantede formen med det mannlige. Innvendig er formene avrundede, og Lund har sagt at det symboliserer det kvinnelige.

- Eksteriøret er sterkt Le Corbusier-preget, uten å kopiere mesteren. Sammenstillingen av tegl og betong fungerer fint, men tilbygget er uheldig, sier Jan Carlsen, arkitekturskribent og medlem i Dagbladets arkitekturjury.

Tilbygget han snakker om er også bygd av Lund + Slaatto, men 26 år etter selve kirken. Kirkerommet har plass til rundt 300 personer. I tillegg finnes et mindre, rektangulært kapell i samme bygg og menighetssal i nabobygget.

- Anleggets oppbygging med kirkerommet i sentrum og kloster og menighetsrom i randsonen er et spennende grep, sier jurymedlem Hanne Bauck fra Arkitektgruppen Lille Frøen.  

DEN NEDADVENDTE KUPPELEN er et uvanlig grep. Vår jury mener det er vellykket.

- St. Hallvards Kirke er et av de vakreste rommene i Norge. Første gang jeg gikk inn i kirken, synes jeg det nesten var plagsomt med det hengende taket, som tynget i rommet. Etter å ha besøkt kirken flere ganger, er dette et rom jeg oppsøker for den spesielle atmosfæren arkitektene har greid å skape, sier jurymedlem Ola Roald fra Ola Roald AS Arkitektur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den sterkeste opplevelsen for meg er knyttet til interiøret, der den omvendte, nedadhengende kuppelen skaper en helt eiendommelig romvirkning. Man tenker kanskje på forbindelser mellom himmelhvelv og jordklode, men selv griper jeg meg i å fylles av en sterk panteistisk religiøsitet på grunn av det kroppslige arkitektoniske nærværet, sier Jan Carlsen.

KIRKEROMMET i St. Hallvards kirke er et dunkelt rom.

Dagslyset slipper inn gjennom smale spalter i veggene, men rommet har ingen tradisjonelle vinduer.

- Kirkerommet er særdeles flott. Du føler en form for mystikk når du kommer inn i rommet. Det dempede lyset og de spesielle svært begrensede lysinnslippene, den gjennomførte og enkle materialbruken; tegl og betong, og ikke minst den buete takformen som mot alle forventninger går nedover i rommet bidrar til denne spenningen, sier Hanne Bauck.

Ola Roald beskriver det slik:

- Rommet har en dramatisert ro. Taket som henger i rommet er sterkt til stede, samtidig som lyset som faller langs det omvendte velvet gjør det lett, nesten som en teltduk. Det enestående valget med å snu velvet gir assosiasjoner til kjente historiske rom som for eksempel Pantheon i Roma. Rommet har samme sjenerøsitet. Det oppleves som om det sprenger sine egne fysiske grenser, sier han.

KLOSTER: Klosterveggen, med utsikt mot Oslofjorden, er preget av store vinduer. Foto: Lund + Slaatto Arkitekter
KLOSTER: Klosterveggen, med utsikt mot Oslofjorden, er preget av store vinduer. Foto: Lund + Slaatto Arkitekter Vis mer

IDEEN OM DEN OMVENDTE kuppelen tilhørte Kjell Lund.

Han mente det var utenkelig å la kuppelen vende oppover, der St. Hallvard Kirke og Kloster ligger mellom blokkene på Enerhaugen i Oslo. Det ville ødelegge samspillet mellom bygningene.

Gjennom i stedet å la kuppelen gå inn i rommet ønsket han å skape et innadvendt rom, et rom «med appell til refleksjon, meditasjon og fordypelse», som han kalte det. Det har han fått mye ros for.

Arkitekturprofessor Christian Norberg-Schulz, som skrev boka «St. Hallvard Kirke og Kloster», mente at anlegget innledet en ny fase i etterkrigstidens arkitektur, «der uttrykk og mening fikk primær betydning».

Byantikvaren i Oslo har foreslått fredning fordi anlegget er et unikt kulturminne som forteller om Den katolske kirkes virksomhet i Norge også i moderne tid. Riksantikvaren vurderer nå saken.