Statsminister Erna Solberg lanserte i begynnelsen av året en visjon om at Norge skal bli et kontantfritt samfunn innen 2030, ved å først fjerne mottaksplikten for kontanter i 2020. Det er en visjon jeg ikke deler.

I utgangspunktet liker jeg det prinsipielle i at bedrifter selv skal kunne velge hvilket betalingsmiddel de ønsker å bruke, og dermed muligheten til å takke nei til bruk av kontanter i sin virksomhet. Det er et fint argument, men om man fjerner mottaksplikten for kontanter, frykter jeg at med den teknologiske utviklingen vi har vil konsekvensen rent praktisk bli at kontanter opphører. Det er jo da også visjonen til statsministeren, så frykten min er nok ikke ubegrunnet.

Om vi ender opp med at kontanter avvikles fullstendig, vil det fra et personvernståsted være svært bekymringsfullt. Slik vil et godt argument om å la bedriftene selv velge betalingsmiddel bli utfordret av et annet. For meg veier personvernhensyn størst, og jeg mener hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. Selv om man i beste hensikt ser for seg forenkling for forbrukere og bedrifter, og går til kamp mot svart økonomi, vil man i et samfunn med bare elektronisk betaling tilrettelegge for fullstendig overvåking av folk.