NORGE OG NATO: Trumps brev til Solberg tyder på at statsministeren vår gjør sitt beste for å få Trump til å se på Norge som en lydig kunde, skriver artikkelforfatter. Bildet er fra møtet mellom statsminister Erna Solberg og USAs president Donald Trump i Det hvite hus i Washington tidligere i år. I forgrunnen sitter utenriksminister Ine Eriksen Søreide (t.v) og visepresident Mike Pence. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
NORGE OG NATO: Trumps brev til Solberg tyder på at statsministeren vår gjør sitt beste for å få Trump til å se på Norge som en lydig kunde, skriver artikkelforfatter. Bildet er fra møtet mellom statsminister Erna Solberg og USAs president Donald Trump i Det hvite hus i Washington tidligere i år. I forgrunnen sitter utenriksminister Ine Eriksen Søreide (t.v) og visepresident Mike Pence. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

NATO:

Stå opp mot Trump og Stoltenberg, Erna

Forsvarsinvesteringene må gå til å bedre Norges selvstendige forsvarsevne, ikke til å tilfredsstille våpenhandler Donald Trump.

Meninger

Når Erna Solberg i dag møter Donald Trump, vil målet om å få Norge til å bruke en enda større del av vårt statsbudsjett på militæret stå høyt på agendaen. Både Trump og hans våpendrager i NATO, Jens Stoltenberg, har den siste tiden lagt stor vekt på at Europa må «bidra mer».

De forlanger nå at statsminister Solberg skal åpne fellesskapets lommebok for å nå målet om at alle europeiske land skal bruke minst to prosent av brutto nasjonalprodukt på militærutgifter. Rødt står for en ansvarlig forsvarspolitikk. Vi ønsker en oppgradering av Norges selvstendige forsvarsevne, særlig på land og til havs. Behovet for en oppgradering er det ingen tvil om.

Både Solberg og hennes forgjenger Stoltenberg, har prioritert mislykkede regimeskiftekriger og intervensjoner under USAs og NATOs ledelse, og investert i svindyrt amerikansk utstyr tilpasset deltakelse i slike kriger, og samtidig latt viktige deler av Forsvaret gått for lut og kaldt vann.

Den norske hæren har i dag bare 9000 soldater. Jacob Børresen, pensjonert flaggkommandør med lang og bred erfaring både med forsvar og forsvarspolitikk, påpekte nylig at dette er så smått at det knapt kan kalles en hær i det hele tatt. Regjeringa planlegger til alt overmål å kutte 1000 årsverk i det allerede underbemannede forsvaret. Denne utviklinga vil Rødt snu, slik at Norge igjen kan få et troverdig forsvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men er NATOs krav om å bruke to prosent av BNP på militære utgifter en garanti for dette?

Det er mye som skurrer med logikken rundt 2-prosentmålet. Den første åpenbare svakheten, er at det betyr å justere forsvarsutgiftene etter økonomiske svingninger, som for eksempel vekst eller fall i oljeprisen, i stedet å justere dem etter Forsvarets behov. Statsminister Solberg var inne på dette selv, da hun i 2015 ifølge VG uttalte at sånne prosentmål «er tull». Rødt mener investeringene i Forsvaret må justeres etter forsvarsfaglige kriterier, hovedsakelig den langsiktige sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for oppgraderinger og utskiftning, ikke svingningene i BNP.

Den andre svakheten er at 2-prosentmålet, som Trump og Stoltenberg promoterer, ikke sier noe om hvordan de økte forsvarsbevilgningene skal brukes. Brevet Donald Trump sendte til Erna Solberg gir imidlertid noen hint om hva som ligger bak kampanjen.

Der står det blant annet at «…[Du] snakket om Norge som har NATOs nest største forsvarsutgifter per innbygger og om deres innkjøp av militært kvalitetsutstyr, inkludert F-35, fra USA. Dette er gode første skritt». Det tyder altså på at USA ønsker at Norge og andre europeiske land skal bruke de økte forsvarsutgiftene på å kjøpe rådyre våpen og utstyr fra amerikanske våpenprodusenter.

Både for å sikre at europeiske land handler våpen som er innrettet til NATOs såkalte out of area-strategi, med hyppige angrepskriger og militærintervensjoner mot land utenfor NATO-området. Og for å fylle lommene til USAs våpenindustri. En våpenindustri som bruker milliarder av dollar på å kjøpe seg innflytelse over USAs medier, tenketanker, kongress, regjering og diplomati, slik at disse skal påvirke politiske prosesser for å øke salg av amerikansk krigsutstyr.

Dette er veldokumentert, både av åpne kilder, og gjennom hemmelige amerikanske ambassadedokumenter publisert av WikiLeaks. Ingen president har opptrådt mer åpenlyst som salgsmann for USAs våpenindustri enn Donald Trump. Trumps brev til Solberg tyder på at statsministeren vår gjør sitt beste for å få Trump til å se på Norge som en lydig kunde ved å skryte av at hennes regjering er i ferd med å fullføre det dyreste statlige innkjøpet i Norges historie, nemlig de amerikanske F-35-flyene.

Dessverre er dette innkjøpet et kroneksempel på problemet med 2-prosentsmålet: Disse flyene er skreddersydd for angrepskrig, men de er trolig ikke bedre enn sine langt billigere konkurrenter til forsvar av eget territorium. De «hjelper» oss altså til å øke fellesskapets utgifter, men de går på bekostning av andre oppgraderinger av forsvaret, som ville bidratt langt bedre til å styrke Norges selvstendige forsvarsevne.

Rødts budskap foran NATO-toppmøte er klart: Norske forsvarsinvesteringer må tilpasses etter det som trengs for å styrke Norges selvstendige forsvarsevne, ikke en ambisjon om å berike USAs våpenindustri eller binde europeiske land til USAs katastrofale regimeskiftekriger som bidrar til destabilisering.

De fleste har fått med seg at vi er svært uenig med dagens regjering i svært mye når det gjelder forsvars- og utenrikspolitikk. Men vi er enig med Solberg i at et prosentmål på forsvarsutgifter, fastsatt i utlandet, er noe tull. Derfor oppfordrer vi statsministeren til å stå opp mot våpenhandler Trump og hans håndlanger Stoltenberg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook