Stå opp om morran - til hva?

ARBEIDSLIV: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen vil at mennesker som mottar støtte til livsopphold gjennom ulike velferdsordninger skal komme seg opp om morran og yte noe tilbake til samfunnet. I Rådet for psykisk helse er vi daglig i kontakt med morgenfugler på trygd, som fortviler over at de ikke har et arbeid å gå til og som så gjerne vil få brukt sine evner, føle seg til nytte og bli verdsatt - men de har ikke noe arbeid å stå opp til! Mistenkeliggjøring av psykisk syke er et problem i arbeidslivet. Bjarne Håkon Hanssen er nok klar over at det er denne stigmatiseringen og stengte dører, og ikke dårlig arbeidsmoral, som er utfordringen for svært mange psykisk syke. Med Statsrådens kunnskap om problemene og ideologiske ståsted er det ikke rart at hans uttalelse, som nærmest karakteriserte syke og trygdede som latsabber, kunne virke provoserende på enkeltmennesker som sliter for å skaffe seg arbeid og en meningsfull hverdag. Om lag 50.000 mennesker er i dag i en rehabiliteringsprosess der målet er å komme i fast arbeid. Rådet for psykisk helse har kontakt med mange mennesker med til dels alvorlige psykiske lidelser som har rehabilitert seg selv til et liv de ikke får lov til å leve. De har gjennom behandling og stor egenaktivitet enten blitt friske eller lært seg å leve godt med sin sykdom. De har gått på all verdens jobbsøkerkurs, men får ikke arbeid. Arbeidslivet vil ikke ta imot den samfunnsressursen denne arbeidskraften er.

RÅDET FOR psykisk helse forventer at denne regjerningen nå legger til rette for at mennesker med psykiske lidelser blir møtt med respekt på sin vei tilbake til arbeidslivet. Respekt bygger på tillit, åpenhet, fleksibilitet og kunnskap - ikke mistenkeliggjøring!Dagens IA-avtale stenger folk ute. Alle tegn tyder på at bedriftene som har inngått IA-avtale, retter all oppmerksomheten mot sykefraværsarbeidet. Dette slår også Econ analyse fast i en rapport i 2005. Det er på høy tid at det nå lages en reell inkluderingsavtale (IA-avtale), hvor de som skal inkluderes setter premissene. Rådet for psykisk helse krever at IA-avtalen utvides fra et trepartssamarbeid til et firepartssamarbeid, slik at også de som skal bli inkludert er en del av avtalen. Mens offentligheten vier mest oppmerksomhet til antagelsen om at mennesker i rehabiliteringstiltak og på trygd ikke vil arbeide, er Rådet for psykisk helse mest opptatt av at mennesker som har slitt psykisk og vært ute av arbeidslivet en stund, ikke får jobb. Våre arbeidslivverdier i dag bygger opp under et samfunn der en funksjonshemming eller en sykdomshistorie som har medført «hull i cv,n» medfører varig diskvalifisering i arbeidslivet. Dermed mister vi det mangfold og de ressursene som et arbeidsliv som inkluderer alle vil gi.