Stå opp, sutrekopp!

Personlig har jeg kost meg de gangene jeg har hatt mulighet til å sitte i salen under Komiprisen og se de gamle feste.

SKANDALE: «Jeg må jo humre litt når min gode venn og kollega Terje Sporsem (bildet) roper skandale og boikott», skriver standupkomiker Jonna Støme om reaksjonene på at «Årets standup» er fjernet fra Komiprisen. Foto: Fridgeir Walderhaug
SKANDALE: «Jeg må jo humre litt når min gode venn og kollega Terje Sporsem (bildet) roper skandale og boikott», skriver standupkomiker Jonna Støme om reaksjonene på at «Årets standup» er fjernet fra Komiprisen. Foto: Fridgeir WalderhaugVis mer
Debattinnlegg

De siste dagene har jeg hørt kolleger klage og sutre over at kategorien «Årets standup» har blitt fjernet fra Komiprisen som sendes på NRK. Som standupkomiker klarer jeg jo ikke å la være å se humoren i dette. Ikke at kategorien er fjernet fra Komiprisen, men at så mange morofolk blir så sure fordi vi ikke blir bedt med på festen. I frykt for å bli pælma ut av miljøet, må jeg jo humre litt når min gode venn og kollega Terje Sporsem roper skandale og boikott i Dagbladet sammen med Ørjan Burøe. Sistnevnte også god venn og kollega, for husfredens skyld.

Men Ørjan Burøe sier også noe fornuftig i samme «skandaleintervju»: «Det burde stå mer respekt av det vi gjør, siden vi lager manus, regi og alt slikt selv. Vi reiser til de bitte små stedene i Norge som ikke har kulturscener og gjør humor allment».

Her er jeg helt enig med herr Burøe. Men burde ikke vi som er standupkomikere først og fremst ha den respekten for oss selv? Og så får andre avgjøre hva de vil føle om oss. Personlig har jeg kost meg de gangene jeg har hatt mulighet til å sitte i salen under Komiprisen og se de gamle feste. For det er nettopp den følelsen jeg sitter igjen med. Komiprisen er en fest for de gamle. Jeg er fortsatt bitter på min far fordi jeg ikke ble invitert i hans 50-årslag, for det er gøy å feste med de gamle. Seinere har jeg forstått at grunnen til mangel på invitasjon var at jeg, som ung mann, ikke klarte å dele på oppmerksomheten. Det er litt sånn det virker nå. Ungdommen blir sure når vi ikke får oppmerksomhet på mor og fars fest. Jeg blir nok bedt når han blir 60. For jeg har litt bedre holdning nå. Jeg vet hvem som er stjerna akkurat den dagen. Det er gamlefar, ikke meg.

I mine øyne passer ikke standup inn på Komiprisen uansett. Jeg synes ikke underholdningen er særlig morsom på Komiprisen, men jeg vet at mange andre synes den er strålende, at vinnerne er verdige, og at de selger mye flere billetter enn det jeg selv gjør. Men de er gamlinger. Da tenker jeg først og fremst sjangermessig. Komiprisen er ikke for ungdommen. Eller mer presist: Komiprisen er ikke for standupkomikere! Den er for revyartister og annet tullball som ikke har noe med standup å gjøre. Halvparten av sytingen går jo på at juryen har en snittalder på 130 år. Hvorfor denne higen etter å bli anerkjent av folk som standupkomikeren allerede har avfeid som inkompetente? Får du ikke nok oppmerksomhet, så lag din egen fest med dine egne venner!

John Arne Riise har fått mye pepper fordi han syter og klager over at han ikke får statuer og bygninger oppkalt etter seg. Kanskje de som har tjent mest penger på å så den pepperen bør dra dit den nå gror og holde John Arne med selskap?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.